Om autisme
Autisme er en nevroutviklingsmessig tilstand med forskjeller i kommunikasjon, sosialt samspill og sansebearbeiding. Fagpersoner kan gjennomføre utredninger og tilby støtte tilpasset hver person og familie, med fokus på trivsel, selvstendighet og omgivelsene fremfor å «fikse» personen.
Kliniske psykologer er psykologer med spesialistutdanning i utredning, diagnostisering og behandling av psykiske helseplager, fra angst og depresjon til mer sammensatte tilstander. I noen land er det en regulert helsespesialitet; Therapy247 kontrollerer registreringen.
Hjelp for psykisk helse i Norge
Det offentlige helsevesenet · Den offentlige helsetjenesten (fastlege og spesialisthelsetjenesten innen psykisk helsevern)
Fastlegen din vurderer hvilken hjelp du trenger, og kan henvise deg til spesialisthelsetjenesten innen psykisk helsevern. Etter henvisning har du rett til å velge behandlingssted for planlagt behandling, og du kan sammenligne ventetider. I det offentlige betaler pasienten egenandel. Mer informasjon
Slik sjekker du at en behandler er autorisert
- Norwegian Directorate of Health (Helsedirektoratet). Psykolog er en beskyttet tittel, og det er ulovlig å bruke den uten autorisasjon eller lisens fra Helsedirektoratet. Søk opp personen i det offentlige Helsepersonellregisteret (HPR). Legg merke til om vedkommende har full autorisasjon eller en tidsbegrenset lisens. Søk i det offisielle registeret
- Norwegian Directorate of Health (Helsedirektoratet). Leger autoriseres av Helsedirektoratet. Helsepersonellregisteret (HPR) viser også spesialistgodkjenninger, for eksempel i psykiatri. Søk i det offisielle registeret
Akutt hjelp i Norge
Hvis ditt eller andres liv er i fare, ring nødnummeret nå. Disse tjenestene kan hjelpe deg døgnet rundt:
- 113 · Ambulancia (medisinsk nødtelefon)
- 116 123 · Mental Helse Hjelpetelefonen
- 22 40 00 40 · Kirkens SOS
Informasjonen er gjennomgått i november 2026 · Kilder: helsenorge.no, helsedirektoratet.no, register.helsedirektoratet.no
Tegn du bør være oppmerksom på
Autisme er en livslang forskjell i hvordan en person kommuniserer, forholder seg til andre og oppfatter verden, ikke en sykdom. Tegn som kan gi grunn til utredning, er forskjeller i sosial kommunikasjon, som blikkontakt, samtale eller forståelse av uuttalte regler; sterke, fokuserte interesser; behov for rutiner; og sensorisk sensitivitet for lyd, lys eller teksturer. Hos jenter og voksne er tegnene ofte mindre tydelige.
Dette hjelper: behandlinger og fagpersoner
Utredningen gjøres vanligvis av spesialiserte team eller fagpersoner som kliniske psykologer, nevropsykologer, psykiatere eller barneleger. Hjelpen tar utgangspunkt i personens behov og styrker: logopedi for kommunikasjon, ergoterapi for sensoriske behov og daglige gjøremål, pedagogisk støtte og programmer som gjennomføres via foreldrene. Psykologer kan hjelpe med angst, følelsesregulering og sosiale situasjoner, med tilnærminger tilpasset autistiske personer.
Når du bør søke akutt hjelp
Søk akutt hjelp hvis et autistisk barn eller en autistisk voksen står i fare for å skade seg selv eller andre, forsvinner, plutselig mister ferdigheter, slutter å spise eller drikke, eller uttrykker selvmordstanker, noe som kan bli oversett hos autistiske personer. I enhver situasjon der livet kan være i fare, kontakt det lokale nødnummeret og forklar personens behov, slik at de som rykker ut kan tilpasse seg.
Dette kan du gjøre i mellomtiden
Forutsigbare rutiner, visuelle dagsplaner og varsel om endringer på forhånd kan redusere stress. Vær oppmerksom på sensoriske behov, som stille rom eller hodetelefoner, og respekter behovet for hvile etter sosiale aktiviteter. Lær om autisme fra pålitelige kilder, også fra autistiske personer selv. Kom i kontakt med foreldreforeninger eller likepersonsgrupper, og vær forsiktig med programmer som lover å kurere autisme.
Hva gjør en klinisk psykolog?
En klinisk psykolog utreder, diagnostiserer og behandler psykiske helseproblemer hos barn, voksne eller eldre. I hverdagen gjennomfører hen kliniske intervjuer, bruker validerte spørreskjemaer og tester, formulerer hva som opprettholder problemet, og gir kunnskapsbasert terapi. Kliniske psykologer jobber ofte på sykehus, i psykisk helsetjeneste i kommunen eller i privat praksis, og samarbeider med psykiatere, fastleger og sosiale tjenester.
Når bør du oppsøke en klinisk psykolog?
En klinisk psykolog er et godt valg ved moderate til alvorlige eller vedvarende vansker: angstlidelser, depresjon, tvangsproblemer, traumer, spiseforstyrrelser, personlighetsrelaterte vansker, eller når det trengs en formell diagnose eller rapport. Hvis medisiner kan bli nødvendig eller det er fare for sikkerheten, bør også en psykiater involveres. For coaching eller personlig utvikling kan andre fagpersoner passe bedre.
Slik velger du
Når du velger, sjekk autorisasjon og utdanning, hvilken tilnærming fagpersonen bruker, og om vedkommende har erfaring med det du trenger. Tenk også på praktiske forhold: språk, pris, sted eller økter på nett og tilgjengelighet. Relasjonen til fagpersonen betyr mye; hvis det ikke føles riktig etter noen økter, er det helt greit å bytte.
Ofte stilte spørsmål
Dekker det offentlige helsevesenet i Norge psykologhjelp?
Fastlegen din vurderer hvilken hjelp du trenger, og kan henvise deg til spesialisthelsetjenesten innen psykisk helsevern. Etter henvisning har du rett til å velge behandlingssted for planlagt behandling, og du kan sammenligne ventetider. I det offentlige betaler pasienten egenandel.
Hvordan sjekker jeg at en klinisk psykolog er autorisert i Norge?
Norwegian Directorate of Health (Helsedirektoratet): Psykolog er en beskyttet tittel, og det er ulovlig å bruke den uten autorisasjon eller lisens fra Helsedirektoratet. Søk opp personen i det offentlige Helsepersonellregisteret (HPR). Legg merke til om vedkommende har full autorisasjon eller en tidsbegrenset lisens.