Om barn
Barnepsykologer tilpasser terapien til hver alder, ofte med lek og tegning, og samarbeider tett med foreldrene. Vanlige årsaker til konsultasjon er angst, frykt, atferd, lærevansker og endringer i familien. For mindreårige kreves samtykke fra dem som har foreldreansvar.
Kliniske psykologer er psykologer med spesialistutdanning i utredning, diagnostisering og behandling av psykiske helseplager, fra angst og depresjon til mer sammensatte tilstander. I noen land er det en regulert helsespesialitet; Therapy247 kontrollerer registreringen.
Hjelp for psykisk helse i Norge
Det offentlige helsevesenet · Den offentlige helsetjenesten (fastlege og spesialisthelsetjenesten innen psykisk helsevern)
Fastlegen din vurderer hvilken hjelp du trenger, og kan henvise deg til spesialisthelsetjenesten innen psykisk helsevern. Etter henvisning har du rett til å velge behandlingssted for planlagt behandling, og du kan sammenligne ventetider. I det offentlige betaler pasienten egenandel. Mer informasjon
Slik sjekker du at en behandler er autorisert
- Norwegian Directorate of Health (Helsedirektoratet). Psykolog er en beskyttet tittel, og det er ulovlig å bruke den uten autorisasjon eller lisens fra Helsedirektoratet. Søk opp personen i det offentlige Helsepersonellregisteret (HPR). Legg merke til om vedkommende har full autorisasjon eller en tidsbegrenset lisens. Søk i det offisielle registeret
- Norwegian Directorate of Health (Helsedirektoratet). Leger autoriseres av Helsedirektoratet. Helsepersonellregisteret (HPR) viser også spesialistgodkjenninger, for eksempel i psykiatri. Søk i det offisielle registeret
Akutt hjelp i Norge
Hvis ditt eller andres liv er i fare, ring nødnummeret nå. Disse tjenestene kan hjelpe deg døgnet rundt:
- 113 · Ambulancia (medisinsk nødtelefon)
- 116 123 · Mental Helse Hjelpetelefonen
- 22 40 00 40 · Kirkens SOS
Informasjonen er gjennomgått i november 2026 · Kilder: helsenorge.no, helsedirektoratet.no, register.helsedirektoratet.no
Tegn du bør være oppmerksom på
Barn viser ofte at de har det vondt gjennom atferd og kropp heller enn med ord. Det kan være verdt å kontakte en fagperson når et barn har vedvarende frykt eller bekymringer, hyppige raserianfall, endringer i søvn eller spising, tilbakefall i utviklingen som å begynne å tisse i sengen igjen, hodepine eller vondt i magen uten medisinsk årsak, trekker seg unna, har vansker på skolen, eller etter en vanskelig hendelse som et samlivsbrudd, et tap eller en flytting.
Dette hjelper: behandlinger og fagpersoner
Terapi med barn involverer vanligvis foreldrene tett. Kunnskapsbaserte tilnærminger omfatter kognitiv atferdsterapi tilpasset alder, foreldreveiledningsprogrammer, lekbasert terapi, familieterapi og traumefokusert KAT etter vanskelige opplevelser. Barne- og ungdomspsykologer, kliniske psykologer og familieterapeuter er de sentrale fagpersonene; logopeder, ergoterapeuter, skolepsykologer eller barnepsykiatere kan bli involvert avhengig av behov.
Når du bør søke akutt hjelp
Kontakt det lokale nødnummeret hvis et barn er i fare, har blitt skadet, kan ha svelget noe giftig, eller snakker om å ville dø eller skade seg selv, selv i ung alder. Hvis du mistenker overgrep eller omsorgssvikt, søk hjelp hos barnevernet eller nødetatene. Plutselige endringer i bevissthet, tale eller bevegelse krever umiddelbar medisinsk hjelp.
Dette kan du gjøre i mellomtiden
Hold forutsigbare rutiner for søvn, måltider og lek, og begrens skjermtid, særlig før leggetid. Tilbring litt tid uten hastverk med barnet ditt hver dag, og la barnet lede leken. Sett ord på følelser sammen og hold deg rolig når barnet er oppskaket. Forklar endringer med enkle, ærlige ord tilpasset barnets alder. Ta vare på din egen trivsel også, siden barn er følsomme for voksnes stress.
Hva gjør en klinisk psykolog?
En klinisk psykolog utreder, diagnostiserer og behandler psykiske helseproblemer hos barn, voksne eller eldre. I hverdagen gjennomfører hen kliniske intervjuer, bruker validerte spørreskjemaer og tester, formulerer hva som opprettholder problemet, og gir kunnskapsbasert terapi. Kliniske psykologer jobber ofte på sykehus, i psykisk helsetjeneste i kommunen eller i privat praksis, og samarbeider med psykiatere, fastleger og sosiale tjenester.
Når bør du oppsøke en klinisk psykolog?
En klinisk psykolog er et godt valg ved moderate til alvorlige eller vedvarende vansker: angstlidelser, depresjon, tvangsproblemer, traumer, spiseforstyrrelser, personlighetsrelaterte vansker, eller når det trengs en formell diagnose eller rapport. Hvis medisiner kan bli nødvendig eller det er fare for sikkerheten, bør også en psykiater involveres. For coaching eller personlig utvikling kan andre fagpersoner passe bedre.
Slik velger du
Når du velger, sjekk autorisasjon og utdanning, hvilken tilnærming fagpersonen bruker, og om vedkommende har erfaring med det du trenger. Tenk også på praktiske forhold: språk, pris, sted eller økter på nett og tilgjengelighet. Relasjonen til fagpersonen betyr mye; hvis det ikke føles riktig etter noen økter, er det helt greit å bytte.
Ofte stilte spørsmål
Dekker det offentlige helsevesenet i Norge psykologhjelp?
Fastlegen din vurderer hvilken hjelp du trenger, og kan henvise deg til spesialisthelsetjenesten innen psykisk helsevern. Etter henvisning har du rett til å velge behandlingssted for planlagt behandling, og du kan sammenligne ventetider. I det offentlige betaler pasienten egenandel.
Hvordan sjekker jeg at en klinisk psykolog er autorisert i Norge?
Norwegian Directorate of Health (Helsedirektoratet): Psykolog er en beskyttet tittel, og det er ulovlig å bruke den uten autorisasjon eller lisens fra Helsedirektoratet. Søk opp personen i det offentlige Helsepersonellregisteret (HPR). Legg merke til om vedkommende har full autorisasjon eller en tidsbegrenset lisens.