Om LHBTIQ+
LHBTIQ+-bekreftende fagpersoner tilbyr et trygt og respektfullt rom for å utforske identitet, relasjoner, det å komme ut, minoritetsstress eller diskriminering, uten å sykeliggjøre seksuell orientering eller kjønnsidentitet.
Kliniske psykologer er psykologer med spesialistutdanning i utredning, diagnostisering og behandling av psykiske helseplager, fra angst og depresjon til mer sammensatte tilstander. I noen land er det en regulert helsespesialitet; Therapy247 kontrollerer registreringen.
Hjelp for psykisk helse i Norge
Det offentlige helsevesenet · Den offentlige helsetjenesten (fastlege og spesialisthelsetjenesten innen psykisk helsevern)
Fastlegen din vurderer hvilken hjelp du trenger, og kan henvise deg til spesialisthelsetjenesten innen psykisk helsevern. Etter henvisning har du rett til å velge behandlingssted for planlagt behandling, og du kan sammenligne ventetider. I det offentlige betaler pasienten egenandel. Mer informasjon
Slik sjekker du at en behandler er autorisert
- Norwegian Directorate of Health (Helsedirektoratet). Psykolog er en beskyttet tittel, og det er ulovlig å bruke den uten autorisasjon eller lisens fra Helsedirektoratet. Søk opp personen i det offentlige Helsepersonellregisteret (HPR). Legg merke til om vedkommende har full autorisasjon eller en tidsbegrenset lisens. Søk i det offisielle registeret
- Norwegian Directorate of Health (Helsedirektoratet). Leger autoriseres av Helsedirektoratet. Helsepersonellregisteret (HPR) viser også spesialistgodkjenninger, for eksempel i psykiatri. Søk i det offisielle registeret
Akutt hjelp i Norge
Hvis ditt eller andres liv er i fare, ring nødnummeret nå. Disse tjenestene kan hjelpe deg døgnet rundt:
- 113 · Ambulancia (medisinsk nødtelefon)
- 116 123 · Mental Helse Hjelpetelefonen
- 22 40 00 40 · Kirkens SOS
Informasjonen er gjennomgått i november 2026 · Kilder: helsenorge.no, helsedirektoratet.no, register.helsedirektoratet.no
Tegn du bør være oppmerksom på
Å være LHBTIQ+ er ikke et psykisk helseproblem. Likevel kan diskriminering, avvisning, å skjule hvem man er eller å leve i et miljø uten støtte skape stress som påvirker trivselen. Det kan hjelpe å søke støtte hvis du føler deg engstelig eller nedstemt, isolert, utrygg, i konflikt med identiteten din, strever med å komme ut, opplever avvisning fra familien, eller er rammet av trakassering eller vold.
Dette hjelper: behandlinger og fagpersoner
Se etter bekreftende terapi: psykologer, psykoterapeuter og andre fagpersoner som respekterer identiteten din og har utdanning i seksuell orientering og kjønnsmangfold. Kunnskapsbaserte tilnærminger som kognitiv atferdsterapi, aksept- og forpliktelsesterapi og familieterapi kan tilpasses for å håndtere minoritetsstress. Såkalt konverteringsterapi er skadelig og avvises av faglige organisasjoner. Likepersons- og fellesskapsgrupper kan være et supplement til profesjonell hjelp.
Når du bør søke akutt hjelp
Hvis du er i umiddelbar fare, har blitt angrepet eller blir truet på grunn av identiteten din, kontakt det lokale nødnummeret. Søk også akutt hjelp hvis du har tanker om selvmord eller selvskading, eller hvis du har blitt kastet ut hjemmefra og ikke har noe trygt sted å dra. Spesialiserte LHBTIQ+-organisasjoner mange steder kan tilby støtte og veiledning.
Dette kan du gjøre i mellomtiden
Knytt kontakt med mennesker og steder der du kan være deg selv, enten det er venner, lokale grupper eller trygge nettfellesskap. Du bestemmer selv når, hvordan og for hvem du kommer ut; sikkerheten din kommer først. Se etter pålitelige og bekreftende informasjonskilder. Ta vare på søvn, bevegelse og rutiner, og begrens eksponeringen for fiendtlig innhold på nett. Spør aktuelle terapeuter direkte om erfaringen deres med LHBTIQ+-klienter.
Hva gjør en klinisk psykolog?
En klinisk psykolog utreder, diagnostiserer og behandler psykiske helseproblemer hos barn, voksne eller eldre. I hverdagen gjennomfører hen kliniske intervjuer, bruker validerte spørreskjemaer og tester, formulerer hva som opprettholder problemet, og gir kunnskapsbasert terapi. Kliniske psykologer jobber ofte på sykehus, i psykisk helsetjeneste i kommunen eller i privat praksis, og samarbeider med psykiatere, fastleger og sosiale tjenester.
Når bør du oppsøke en klinisk psykolog?
En klinisk psykolog er et godt valg ved moderate til alvorlige eller vedvarende vansker: angstlidelser, depresjon, tvangsproblemer, traumer, spiseforstyrrelser, personlighetsrelaterte vansker, eller når det trengs en formell diagnose eller rapport. Hvis medisiner kan bli nødvendig eller det er fare for sikkerheten, bør også en psykiater involveres. For coaching eller personlig utvikling kan andre fagpersoner passe bedre.
Slik velger du
Når du velger, sjekk autorisasjon og utdanning, hvilken tilnærming fagpersonen bruker, og om vedkommende har erfaring med det du trenger. Tenk også på praktiske forhold: språk, pris, sted eller økter på nett og tilgjengelighet. Relasjonen til fagpersonen betyr mye; hvis det ikke føles riktig etter noen økter, er det helt greit å bytte.
Ofte stilte spørsmål
Dekker det offentlige helsevesenet i Norge psykologhjelp?
Fastlegen din vurderer hvilken hjelp du trenger, og kan henvise deg til spesialisthelsetjenesten innen psykisk helsevern. Etter henvisning har du rett til å velge behandlingssted for planlagt behandling, og du kan sammenligne ventetider. I det offentlige betaler pasienten egenandel.
Hvordan sjekker jeg at en klinisk psykolog er autorisert i Norge?
Norwegian Directorate of Health (Helsedirektoratet): Psykolog er en beskyttet tittel, og det er ulovlig å bruke den uten autorisasjon eller lisens fra Helsedirektoratet. Søk opp personen i det offentlige Helsepersonellregisteret (HPR). Legg merke til om vedkommende har full autorisasjon eller en tidsbegrenset lisens.