Om sorg
Sorg etter et tap er en naturlig prosess uten fast tidslinje. Støtte kan hjelpe når smerten ikke letter over tid, når tapet var plutselig eller traumatisk, eller når det blir svært vanskelig å fungere i hverdagen.
Kliniske psykologer er psykologer med spesialistutdanning i utredning, diagnostisering og behandling av psykiske helseplager, fra angst og depresjon til mer sammensatte tilstander. I noen land er det en regulert helsespesialitet; Therapy247 kontrollerer registreringen.
Hjelp for psykisk helse i Norge
Det offentlige helsevesenet · Den offentlige helsetjenesten (fastlege og spesialisthelsetjenesten innen psykisk helsevern)
Fastlegen din vurderer hvilken hjelp du trenger, og kan henvise deg til spesialisthelsetjenesten innen psykisk helsevern. Etter henvisning har du rett til å velge behandlingssted for planlagt behandling, og du kan sammenligne ventetider. I det offentlige betaler pasienten egenandel. Mer informasjon
Slik sjekker du at en behandler er autorisert
- Norwegian Directorate of Health (Helsedirektoratet). Psykolog er en beskyttet tittel, og det er ulovlig å bruke den uten autorisasjon eller lisens fra Helsedirektoratet. Søk opp personen i det offentlige Helsepersonellregisteret (HPR). Legg merke til om vedkommende har full autorisasjon eller en tidsbegrenset lisens. Søk i det offisielle registeret
- Norwegian Directorate of Health (Helsedirektoratet). Leger autoriseres av Helsedirektoratet. Helsepersonellregisteret (HPR) viser også spesialistgodkjenninger, for eksempel i psykiatri. Søk i det offisielle registeret
Akutt hjelp i Norge
Hvis ditt eller andres liv er i fare, ring nødnummeret nå. Disse tjenestene kan hjelpe deg døgnet rundt:
- 113 · Ambulancia (medisinsk nødtelefon)
- 116 123 · Mental Helse Hjelpetelefonen
- 22 40 00 40 · Kirkens SOS
Informasjonen er gjennomgått i november 2026 · Kilder: helsenorge.no, helsedirektoratet.no, register.helsedirektoratet.no
Tegn du bør være oppmerksom på
Sorg kan bringe med seg tristhet, savn, sinne, skyld, uvirkelighetsfølelse, tretthet og til og med fysiske smerter, og den kommer ofte i bølger. Det finnes ingen riktig tidslinje. Det kan hjelpe å søke støtte når smerten forblir like sterk over lang tid, når du ikke klarer daglige gjøremål, når du føler at livet har mistet all mening, når du unngår alt som har med tapet å gjøre, eller når du føler deg fastlåst i skyld eller sinne.
Dette hjelper: behandlinger og fagpersoner
De fleste trenger ikke terapi for å sørge, men støtte kan hjelpe når sorgen er særlig tung. Sorgfokuserte terapier, blant annet kognitive atferdsrettede tilnærminger tilpasset forlenget sorg, samt meningsorienterte eller narrative tilnærminger, har økende dokumentasjon. Psykologer og psykoterapeuter med erfaring fra sorgarbeid er de vanligste fagpersonene. Støttegrupper og familieterapi kan også hjelpe, særlig etter tap av et barn eller et brått dødsfall.
Når du bør søke akutt hjelp
Hvis smerten etter tapet fører til tanker om å ta livet ditt, om å ville være sammen med den som døde, eller om å skade deg selv, kontakt det lokale nødnummeret eller dra til nærmeste legevakt eller akuttmottak med en gang. Søk også hjelp raskt hvis du slutter å spise eller drikke, eller hvis alkohol eller andre rusmidler har blitt den viktigste måten du takler det på.
Dette kan du gjøre i mellomtiden
Tillat deg selv å kjenne det som kommer, uten å tvinge det frem eller skynde på. Hold på grunnleggende rutiner som søvn og måltider, og ta imot praktisk hjelp fra andre. Å snakke om den som døde, dele minner eller lage små ritualer kan hjelpe. Vær klar over at merkedager og spesielle datoer kan være tyngre. Pålitelig informasjon om sorg kan berolige deg med at det du føler, er vanlig.
Hva gjør en klinisk psykolog?
En klinisk psykolog utreder, diagnostiserer og behandler psykiske helseproblemer hos barn, voksne eller eldre. I hverdagen gjennomfører hen kliniske intervjuer, bruker validerte spørreskjemaer og tester, formulerer hva som opprettholder problemet, og gir kunnskapsbasert terapi. Kliniske psykologer jobber ofte på sykehus, i psykisk helsetjeneste i kommunen eller i privat praksis, og samarbeider med psykiatere, fastleger og sosiale tjenester.
Når bør du oppsøke en klinisk psykolog?
En klinisk psykolog er et godt valg ved moderate til alvorlige eller vedvarende vansker: angstlidelser, depresjon, tvangsproblemer, traumer, spiseforstyrrelser, personlighetsrelaterte vansker, eller når det trengs en formell diagnose eller rapport. Hvis medisiner kan bli nødvendig eller det er fare for sikkerheten, bør også en psykiater involveres. For coaching eller personlig utvikling kan andre fagpersoner passe bedre.
Slik velger du
Når du velger, sjekk autorisasjon og utdanning, hvilken tilnærming fagpersonen bruker, og om vedkommende har erfaring med det du trenger. Tenk også på praktiske forhold: språk, pris, sted eller økter på nett og tilgjengelighet. Relasjonen til fagpersonen betyr mye; hvis det ikke føles riktig etter noen økter, er det helt greit å bytte.
Ofte stilte spørsmål
Dekker det offentlige helsevesenet i Norge psykologhjelp?
Fastlegen din vurderer hvilken hjelp du trenger, og kan henvise deg til spesialisthelsetjenesten innen psykisk helsevern. Etter henvisning har du rett til å velge behandlingssted for planlagt behandling, og du kan sammenligne ventetider. I det offentlige betaler pasienten egenandel.
Hvordan sjekker jeg at en klinisk psykolog er autorisert i Norge?
Norwegian Directorate of Health (Helsedirektoratet): Psykolog er en beskyttet tittel, og det er ulovlig å bruke den uten autorisasjon eller lisens fra Helsedirektoratet. Søk opp personen i det offentlige Helsepersonellregisteret (HPR). Legg merke til om vedkommende har full autorisasjon eller en tidsbegrenset lisens.