Om ungdom
Ungdomstiden gir endringer i identitet, relasjoner og følelser. Terapi gir et fortrolig rom for å snakke om angst, nedstemthet, selvfølelse, relasjoner eller press på skolen, med familien involvert når det er hensiktsmessig.
Kliniske psykologer er psykologer med spesialistutdanning i utredning, diagnostisering og behandling av psykiske helseplager, fra angst og depresjon til mer sammensatte tilstander. I noen land er det en regulert helsespesialitet; Therapy247 kontrollerer registreringen.
Hjelp for psykisk helse i Norge
Det offentlige helsevesenet · Den offentlige helsetjenesten (fastlege og spesialisthelsetjenesten innen psykisk helsevern)
Fastlegen din vurderer hvilken hjelp du trenger, og kan henvise deg til spesialisthelsetjenesten innen psykisk helsevern. Etter henvisning har du rett til å velge behandlingssted for planlagt behandling, og du kan sammenligne ventetider. I det offentlige betaler pasienten egenandel. Mer informasjon
Slik sjekker du at en behandler er autorisert
- Norwegian Directorate of Health (Helsedirektoratet). Psykolog er en beskyttet tittel, og det er ulovlig å bruke den uten autorisasjon eller lisens fra Helsedirektoratet. Søk opp personen i det offentlige Helsepersonellregisteret (HPR). Legg merke til om vedkommende har full autorisasjon eller en tidsbegrenset lisens. Søk i det offisielle registeret
- Norwegian Directorate of Health (Helsedirektoratet). Leger autoriseres av Helsedirektoratet. Helsepersonellregisteret (HPR) viser også spesialistgodkjenninger, for eksempel i psykiatri. Søk i det offisielle registeret
Akutt hjelp i Norge
Hvis ditt eller andres liv er i fare, ring nødnummeret nå. Disse tjenestene kan hjelpe deg døgnet rundt:
- 113 · Ambulancia (medisinsk nødtelefon)
- 116 123 · Mental Helse Hjelpetelefonen
- 22 40 00 40 · Kirkens SOS
Informasjonen er gjennomgått i november 2026 · Kilder: helsenorge.no, helsedirektoratet.no, register.helsedirektoratet.no
Tegn du bør være oppmerksom på
Humørsvingninger, ønske om mer privatliv og konflikter med foreldrene er en del av ungdomstiden. Det kan være på tide å søke hjelp når en ungdom virker vedvarende trist, engstelig eller irritabel, trekker seg unna venner, mister interessen for aktiviteter, har store endringer i søvn eller spising, gjør det dårligere på skolen, bruker alkohol eller rusmidler, skader seg selv, eller tilbringer mesteparten av tiden isolert på nett.
Dette hjelper: behandlinger og fagpersoner
Tilnærminger med god dokumentasjon for ungdom omfatter kognitiv atferdsterapi (KAT), interpersonlig terapi ved depresjon, dialektisk atferdsterapi (DBT) tilpasset ungdom ved selvskading, og familiebaserte terapier. Barne- og ungdomspsykologer, kliniske psykologer og familieterapeuter leder vanligvis arbeidet; en barne- og ungdomspsykiater kan bli involvert når symptomene er alvorlige eller medisiner vurderes.
Når du bør søke akutt hjelp
Ta all snakk om selvmord eller selvskading på alvor. Hvis en ungdom har en plan, har skadet seg alvorlig, har tatt en overdose eller er i fare, kontakt det lokale nødnummeret eller dra til nærmeste legevakt eller akuttmottak umiddelbart. Søk også akutt hjelp ved tegn på kraftig beruselse, seksuell utnyttelse eller utpressing på nett, og ikke la den unge være alene hvis det er risiko.
Dette kan du gjøre i mellomtiden
Hold kommunikasjonen åpen ved å lytte mer enn du formaner, og velg avslappede øyeblikk, som bilturer eller måltider, til å snakke. Respekter den økende selvstendigheten, samtidig som du holder tydelige, avtalte grenser. Oppmuntre til faste søvnrutiner, fysisk aktivitet og tid uten skjerm. Vis interesse for vennene og aktivitetene til den unge. Hvis hen er motvillig til å søke hjelp, tilby alternativer og la hen være med på å velge.
Hva gjør en klinisk psykolog?
En klinisk psykolog utreder, diagnostiserer og behandler psykiske helseproblemer hos barn, voksne eller eldre. I hverdagen gjennomfører hen kliniske intervjuer, bruker validerte spørreskjemaer og tester, formulerer hva som opprettholder problemet, og gir kunnskapsbasert terapi. Kliniske psykologer jobber ofte på sykehus, i psykisk helsetjeneste i kommunen eller i privat praksis, og samarbeider med psykiatere, fastleger og sosiale tjenester.
Når bør du oppsøke en klinisk psykolog?
En klinisk psykolog er et godt valg ved moderate til alvorlige eller vedvarende vansker: angstlidelser, depresjon, tvangsproblemer, traumer, spiseforstyrrelser, personlighetsrelaterte vansker, eller når det trengs en formell diagnose eller rapport. Hvis medisiner kan bli nødvendig eller det er fare for sikkerheten, bør også en psykiater involveres. For coaching eller personlig utvikling kan andre fagpersoner passe bedre.
Slik velger du
Når du velger, sjekk autorisasjon og utdanning, hvilken tilnærming fagpersonen bruker, og om vedkommende har erfaring med det du trenger. Tenk også på praktiske forhold: språk, pris, sted eller økter på nett og tilgjengelighet. Relasjonen til fagpersonen betyr mye; hvis det ikke føles riktig etter noen økter, er det helt greit å bytte.
Ofte stilte spørsmål
Dekker det offentlige helsevesenet i Norge psykologhjelp?
Fastlegen din vurderer hvilken hjelp du trenger, og kan henvise deg til spesialisthelsetjenesten innen psykisk helsevern. Etter henvisning har du rett til å velge behandlingssted for planlagt behandling, og du kan sammenligne ventetider. I det offentlige betaler pasienten egenandel.
Hvordan sjekker jeg at en klinisk psykolog er autorisert i Norge?
Norwegian Directorate of Health (Helsedirektoratet): Psykolog er en beskyttet tittel, og det er ulovlig å bruke den uten autorisasjon eller lisens fra Helsedirektoratet. Søk opp personen i det offentlige Helsepersonellregisteret (HPR). Legg merke til om vedkommende har full autorisasjon eller en tidsbegrenset lisens.