Om selvfølelse
Lav selvfølelse påvirker hvordan vi ser oss selv, relasjonene våre og beslutningene våre. Terapi hjelper deg med å oppdage selvkritiske tanker, se dine styrker og bygge et mer realistisk og vennlig forhold til deg selv.
Psykoanalytikere jobber med psykoanalytisk eller psykodynamisk terapi, som utforsker hvordan tidligere erfaringer og ubevisste mønstre former følelser og relasjoner i dag. Det er som regel en lengre og grundig prosess. Utdanning og titler varierer fra land til land: sjekk bakgrunnen til hver behandler.
Hjelp for psykisk helse i Norge
Det offentlige helsevesenet · Den offentlige helsetjenesten (fastlege og spesialisthelsetjenesten innen psykisk helsevern)
Fastlegen din vurderer hvilken hjelp du trenger, og kan henvise deg til spesialisthelsetjenesten innen psykisk helsevern. Etter henvisning har du rett til å velge behandlingssted for planlagt behandling, og du kan sammenligne ventetider. I det offentlige betaler pasienten egenandel. Mer informasjon
Slik sjekker du at en behandler er autorisert
- Norwegian Directorate of Health (Helsedirektoratet). Psykolog er en beskyttet tittel, og det er ulovlig å bruke den uten autorisasjon eller lisens fra Helsedirektoratet. Søk opp personen i det offentlige Helsepersonellregisteret (HPR). Legg merke til om vedkommende har full autorisasjon eller en tidsbegrenset lisens. Søk i det offisielle registeret
- Norwegian Directorate of Health (Helsedirektoratet). Leger autoriseres av Helsedirektoratet. Helsepersonellregisteret (HPR) viser også spesialistgodkjenninger, for eksempel i psykiatri. Søk i det offisielle registeret
Akutt hjelp i Norge
Hvis ditt eller andres liv er i fare, ring nødnummeret nå. Disse tjenestene kan hjelpe deg døgnet rundt:
- 113 · Ambulancia (medisinsk nødtelefon)
- 116 123 · Mental Helse Hjelpetelefonen
- 22 40 00 40 · Kirkens SOS
Informasjonen er gjennomgått i november 2026 · Kilder: helsenorge.no, helsedirektoratet.no, register.helsedirektoratet.no
Tegn du bør være oppmerksom på
Alle tviler på seg selv av og til. Lav selvfølelse kan holde deg tilbake når du hele tiden er selvkritisk, føler at du ikke er god nok uansett hva du oppnår, sammenligner deg negativt med andre, har vanskelig for å ta imot komplimenter, unngår utfordringer av frykt for å mislykkes, synes det er vanskelig å si nei, eller føler at andres meninger avgjør verdien din. Det følger ofte med angst eller nedstemthet.
Dette hjelper: behandlinger og fagpersoner
Psykologer og psykoterapeuter kan hjelpe deg med å finne ut hvor den harde indre stemmen kommer fra, og utvikle et vennligere og mer realistisk syn på deg selv. Kognitiv atferdsterapi (KAT), medfølelsesfokusert terapi, aksept- og forpliktelsesterapi (ACT) og skjematerapi brukes ofte. Arbeid med selvhevdelse og grenser inngår ofte. Hvis den lave selvfølelsen henger sammen med kroppsbilde eller spising, kan det være behov for spesialisert hjelp.
Når du bør søke akutt hjelp
Lav selvfølelse alene er sjelden en nødsituasjon, men den kan opptre sammen med depresjon. Hvis følelser av verdiløshet fører til tanker om å skade deg selv eller ta livet ditt, kontakt det lokale nødnummeret eller dra til nærmeste legevakt eller akuttmottak umiddelbart. Søk også hjelp raskt hvis du blir mobbet, trakassert eller utsatt for overgrep, eller hvis du begrenser matinntaket eller skader deg selv.
Dette kan du gjøre i mellomtiden
Legg merke til den indre kritikeren din og spør deg selv om du ville snakket slik til en venn. Skriv ned små prestasjoner og egenskaper andre setter pris på hos deg. Vær sammen med folk som behandler deg godt, og begrens innhold som får deg til å sammenligne deg. Prøv små utfordringer, øv på å si nei i situasjoner der lite står på spill, og ta vare på kroppen med hvile og bevegelse.
Hva gjør en psykoanalytiker?
En psykoanalytiker jobber med mennesker som ønsker å utforske hvordan tidlige erfaringer, ønsker, konflikter og ubevisste mønstre påvirker hvordan de føler, forholder seg til andre og tar valg i dag. I hverdagen lytter analytikeren nøye, hjelper med å knytte nåværende vansker til den personlige historien og er oppmerksom på drømmer, gjentakelser og forholdet til analytikeren. Timene er vanligvis hyppige, og prosessen er ofte langvarig.
Når bør du oppsøke en psykoanalytiker?
Psykoanalyse eller psykodynamisk terapi kan passe for deg hvis du merker gjentakende mønstre i relasjoner, en vedvarende følelse av tomhet eller misnøye, eller ønsker å forstå deg selv i dybden og er åpen for en lengre prosess. Hvis du trenger rask lindring av et bestemt symptom, som panikkanfall eller en fobi, kan en strukturert tilnærming som kognitiv atferdsterapi være mer egnet først.
Slik velger du
Når du velger, sjekk autorisasjon og utdanning, hvilken tilnærming fagpersonen bruker, og om vedkommende har erfaring med det du trenger. Tenk også på praktiske forhold: språk, pris, sted eller økter på nett og tilgjengelighet. Relasjonen til fagpersonen betyr mye; hvis det ikke føles riktig etter noen økter, er det helt greit å bytte.
Ofte stilte spørsmål
Dekker det offentlige helsevesenet i Norge psykologhjelp?
Fastlegen din vurderer hvilken hjelp du trenger, og kan henvise deg til spesialisthelsetjenesten innen psykisk helsevern. Etter henvisning har du rett til å velge behandlingssted for planlagt behandling, og du kan sammenligne ventetider. I det offentlige betaler pasienten egenandel.
Hvordan sjekker jeg at en psykoanalytiker er autorisert i Norge?
Norwegian Directorate of Health (Helsedirektoratet): Psykolog er en beskyttet tittel, og det er ulovlig å bruke den uten autorisasjon eller lisens fra Helsedirektoratet. Søk opp personen i det offentlige Helsepersonellregisteret (HPR). Legg merke til om vedkommende har full autorisasjon eller en tidsbegrenset lisens.