Om alkoholavhengighet
Problematisk drikking spenner fra jevnlig overforbruk til avhengighet. Psykologisk støtte hjelper deg med å forstå hvilken rolle alkoholen spiller, sette mål (redusert inntak eller totalavhold) og forebygge tilbakefall. Å slutte brått etter mye drikking kan være farlig: snakk med en lege først.
Psykoterapeuter er fagpersoner med utdanning i én eller flere psykoterapeutiske modeller (psykodynamisk, systemisk, humanistisk, kognitiv atferdsterapi …). Den beskyttede tittelen og kravene varierer fra land til land; profilene viser hver fagpersons utdanning og registrering.
Hjelp for psykisk helse i Norge
Det offentlige helsevesenet · Den offentlige helsetjenesten (fastlege og spesialisthelsetjenesten innen psykisk helsevern)
Fastlegen din vurderer hvilken hjelp du trenger, og kan henvise deg til spesialisthelsetjenesten innen psykisk helsevern. Etter henvisning har du rett til å velge behandlingssted for planlagt behandling, og du kan sammenligne ventetider. I det offentlige betaler pasienten egenandel. Mer informasjon
Slik sjekker du at en behandler er autorisert
- Norwegian Directorate of Health (Helsedirektoratet). Psykolog er en beskyttet tittel, og det er ulovlig å bruke den uten autorisasjon eller lisens fra Helsedirektoratet. Søk opp personen i det offentlige Helsepersonellregisteret (HPR). Legg merke til om vedkommende har full autorisasjon eller en tidsbegrenset lisens. Søk i det offisielle registeret
- Norwegian Directorate of Health (Helsedirektoratet). Leger autoriseres av Helsedirektoratet. Helsepersonellregisteret (HPR) viser også spesialistgodkjenninger, for eksempel i psykiatri. Søk i det offisielle registeret
Akutt hjelp i Norge
Hvis ditt eller andres liv er i fare, ring nødnummeret nå. Disse tjenestene kan hjelpe deg døgnet rundt:
- 113 · Ambulancia (medisinsk nødtelefon)
- 116 123 · Mental Helse Hjelpetelefonen
- 22 40 00 40 · Kirkens SOS
Informasjonen er gjennomgått i november 2026 · Kilder: helsenorge.no, helsedirektoratet.no, register.helsedirektoratet.no
Tegn du bør være oppmerksom på
Drikkingen kan være i ferd med å bli et problem når du ofte drikker mer enn du hadde tenkt, trenger alkohol for å slappe av, sove eller takle sosiale situasjoner, føler skyld for det, eller når andre uttrykker bekymring. Andre tegn er hukommelseshull, at du ikke følger opp forpliktelser, drikker om morgenen, trenger mer for å kjenne effekten, og blir skjelven, svett eller urolig når du ikke har drukket.
Dette hjelper: behandlinger og fagpersoner
Psykologiske behandlinger med god dokumentasjon omfatter motiverende intervju, kognitiv atferdsterapi (KAT), tilbakefallsforebygging og par- eller familiebaserte tilnærminger. Psykologer med erfaring fra avhengighet, psykiatere, fastleger og spesialiserte alkoholtjenester samarbeider ofte. En lege kan vurdere om avrusning under medisinsk oppfølging eller medisiner som støtte for å redusere eller slutte er aktuelt. Selvhjelpsgrupper støtter mange i tillegg til behandlingen.
Når du bør søke akutt hjelp
Å slutte brått å drikke etter tungt, jevnlig bruk kan gi farlige abstinenser, så snakk med en lege før du slutter. Kontakt det lokale nødnummeret umiddelbart hvis noen er bevisstløs, har pustevansker, får et krampeanfall, er svært forvirret eller ser ting som ikke er der. Søk også akutt hjelp ved selvmordstanker eller når noen er i fare.
Dette kan du gjøre i mellomtiden
Før en enkel dagbok over når, hvor og hvor mye du drikker, og legg merke til hva som utløser det. Bestem alkoholfrie dager, unngå å ha alkohol hjemme og planlegg alternativer for vanskelige øyeblikk, som en tur eller en telefon til noen. Fortell dem som står deg nær om målet ditt, slik at de kan støtte deg. Pålitelige helsekilder forklarer retningslinjer for lavrisikobruk og hvor du kan få hjelp.
Hva gjør en psykoterapeut?
En psykoterapeut hjelper mennesker å forstå og endre følelsesmessige, relasjonelle og atferdsmessige mønstre gjennom en strukturert terapeutisk relasjon. Arbeidet bygger på én eller flere modeller, for eksempel kognitiv atferdsterapi, psykodynamisk, systemisk, humanistisk eller integrativ terapi. Psykoterapeuten møter enkeltpersoner, par, familier eller grupper, vanligvis jevnlig, og bruker tid utenom timene på notater, forberedelser og egen veiledning.
Når bør du oppsøke en psykoterapeut?
Psykoterapi passer for deg som vil jobbe grundig med tilbakevendende vansker: angst, nedstemthet, mønstre i relasjoner, selvfølelse, følger av tidligere erfaringer eller store livsendringer. Det kan også hjelpe når du står fast uten en tydelig diagnose. Hvis du trenger en formell diagnose, en bestemt psykologisk utredning eller medisiner, kan en klinisk psykolog eller psykiater måtte involveres.
Slik velger du
Når du velger, sjekk autorisasjon og utdanning, hvilken tilnærming fagpersonen bruker, og om vedkommende har erfaring med det du trenger. Tenk også på praktiske forhold: språk, pris, sted eller økter på nett og tilgjengelighet. Relasjonen til fagpersonen betyr mye; hvis det ikke føles riktig etter noen økter, er det helt greit å bytte.
Ofte stilte spørsmål
Dekker det offentlige helsevesenet i Norge psykologhjelp?
Fastlegen din vurderer hvilken hjelp du trenger, og kan henvise deg til spesialisthelsetjenesten innen psykisk helsevern. Etter henvisning har du rett til å velge behandlingssted for planlagt behandling, og du kan sammenligne ventetider. I det offentlige betaler pasienten egenandel.
Hvordan sjekker jeg at en psykoterapeut er autorisert i Norge?
Norwegian Directorate of Health (Helsedirektoratet): Psykolog er en beskyttet tittel, og det er ulovlig å bruke den uten autorisasjon eller lisens fra Helsedirektoratet. Søk opp personen i det offentlige Helsepersonellregisteret (HPR). Legg merke til om vedkommende har full autorisasjon eller en tidsbegrenset lisens.