Om atferdsproblemer
Raserianfall, trass eller aggressiv atferd som er hyppig og intens, kan belaste familielivet. Tiltakene involverer vanligvis foreldrene, med praktiske strategier for rutiner, grenser og kommunikasjon, og arbeid med barnet tilpasset alderen.
Psykoterapeuter er fagpersoner med utdanning i én eller flere psykoterapeutiske modeller (psykodynamisk, systemisk, humanistisk, kognitiv atferdsterapi …). Den beskyttede tittelen og kravene varierer fra land til land; profilene viser hver fagpersons utdanning og registrering.
Hjelp for psykisk helse i Norge
Det offentlige helsevesenet · Den offentlige helsetjenesten (fastlege og spesialisthelsetjenesten innen psykisk helsevern)
Fastlegen din vurderer hvilken hjelp du trenger, og kan henvise deg til spesialisthelsetjenesten innen psykisk helsevern. Etter henvisning har du rett til å velge behandlingssted for planlagt behandling, og du kan sammenligne ventetider. I det offentlige betaler pasienten egenandel. Mer informasjon
Slik sjekker du at en behandler er autorisert
- Norwegian Directorate of Health (Helsedirektoratet). Psykolog er en beskyttet tittel, og det er ulovlig å bruke den uten autorisasjon eller lisens fra Helsedirektoratet. Søk opp personen i det offentlige Helsepersonellregisteret (HPR). Legg merke til om vedkommende har full autorisasjon eller en tidsbegrenset lisens. Søk i det offisielle registeret
- Norwegian Directorate of Health (Helsedirektoratet). Leger autoriseres av Helsedirektoratet. Helsepersonellregisteret (HPR) viser også spesialistgodkjenninger, for eksempel i psykiatri. Søk i det offisielle registeret
Akutt hjelp i Norge
Hvis ditt eller andres liv er i fare, ring nødnummeret nå. Disse tjenestene kan hjelpe deg døgnet rundt:
- 113 · Ambulancia (medisinsk nødtelefon)
- 116 123 · Mental Helse Hjelpetelefonen
- 22 40 00 40 · Kirkens SOS
Informasjonen er gjennomgått i november 2026 · Kilder: helsenorge.no, helsedirektoratet.no, register.helsedirektoratet.no
Tegn du bør være oppmerksom på
Alle barn tester grenser og får raserianfall av og til. Det kan være verdt å søke hjelp når trass, aggresjon, kraftige raserianfall, løgn, regelbrudd eller ødeleggende atferd er hyppig, varer i måneder, skjer i flere sammenhenger som hjemme og på skolen, og skaper problemer i familielivet, læringen eller vennskapene. Plutselige endringer i atferd kan også være et tegn på stress, angst eller vansker andre steder.
Dette hjelper: behandlinger og fagpersoner
Foreldreveiledningsprogrammer basert på atferdsprinsipper har god dokumentasjon ved atferdsvansker hos barn. Familieterapi og kognitive atferdsrettede tilnærminger for barnet eller ungdommen, blant annet ferdigheter i følelsesregulering og problemløsning, hjelper også. Barne- og ungdomspsykologer, kliniske psykologer, familieterapeuter og skolepsykologer leder vanligvis arbeidet. En utredning kan avdekke medvirkende faktorer som ADHD, lærevansker eller angst.
Når du bør søke akutt hjelp
Kontakt det lokale nødnummeret hvis et barn eller en ungdom skader seg selv eller andre alvorlig, har et våpen, er savnet eller snakker om selvmord. Søk også akutt hjelp hvis du mistenker rusbruk med tegn på beruselse. Hvis du føler at du kan miste kontrollen og skade barnet ditt, trekk deg unna på en trygg måte og søk hjelp umiddelbart; å be om hjelp er ansvarlig.
Dette kan du gjøre i mellomtiden
Legg merke til og ros konkret god atferd, og tilbring litt alenetid hver dag med barnet ditt med noe barnet liker. Ha få, tydelige regler som de voksne er enige om, med rolige og forutsigbare konsekvenser. Unngå kjefting og fysisk avstraffelse, som ofte forverrer atferden. Ta vare på ditt eget stressnivå og søvn, og snakk med skolen så dere kan samarbeide.
Hva gjør en psykoterapeut?
En psykoterapeut hjelper mennesker å forstå og endre følelsesmessige, relasjonelle og atferdsmessige mønstre gjennom en strukturert terapeutisk relasjon. Arbeidet bygger på én eller flere modeller, for eksempel kognitiv atferdsterapi, psykodynamisk, systemisk, humanistisk eller integrativ terapi. Psykoterapeuten møter enkeltpersoner, par, familier eller grupper, vanligvis jevnlig, og bruker tid utenom timene på notater, forberedelser og egen veiledning.
Når bør du oppsøke en psykoterapeut?
Psykoterapi passer for deg som vil jobbe grundig med tilbakevendende vansker: angst, nedstemthet, mønstre i relasjoner, selvfølelse, følger av tidligere erfaringer eller store livsendringer. Det kan også hjelpe når du står fast uten en tydelig diagnose. Hvis du trenger en formell diagnose, en bestemt psykologisk utredning eller medisiner, kan en klinisk psykolog eller psykiater måtte involveres.
Slik velger du
Når du velger, sjekk autorisasjon og utdanning, hvilken tilnærming fagpersonen bruker, og om vedkommende har erfaring med det du trenger. Tenk også på praktiske forhold: språk, pris, sted eller økter på nett og tilgjengelighet. Relasjonen til fagpersonen betyr mye; hvis det ikke føles riktig etter noen økter, er det helt greit å bytte.
Ofte stilte spørsmål
Dekker det offentlige helsevesenet i Norge psykologhjelp?
Fastlegen din vurderer hvilken hjelp du trenger, og kan henvise deg til spesialisthelsetjenesten innen psykisk helsevern. Etter henvisning har du rett til å velge behandlingssted for planlagt behandling, og du kan sammenligne ventetider. I det offentlige betaler pasienten egenandel.
Hvordan sjekker jeg at en psykoterapeut er autorisert i Norge?
Norwegian Directorate of Health (Helsedirektoratet): Psykolog er en beskyttet tittel, og det er ulovlig å bruke den uten autorisasjon eller lisens fra Helsedirektoratet. Søk opp personen i det offentlige Helsepersonellregisteret (HPR). Legg merke til om vedkommende har full autorisasjon eller en tidsbegrenset lisens.