Om autisme
Autisme er en nevroutviklingsmessig tilstand med forskjeller i kommunikasjon, sosialt samspill og sansebearbeiding. Fagpersoner kan gjennomføre utredninger og tilby støtte tilpasset hver person og familie, med fokus på trivsel, selvstendighet og omgivelsene fremfor å «fikse» personen.
Psykoterapeuter er fagpersoner med utdanning i én eller flere psykoterapeutiske modeller (psykodynamisk, systemisk, humanistisk, kognitiv atferdsterapi …). Den beskyttede tittelen og kravene varierer fra land til land; profilene viser hver fagpersons utdanning og registrering.
Hjelp for psykisk helse i Norge
Det offentlige helsevesenet · Den offentlige helsetjenesten (fastlege og spesialisthelsetjenesten innen psykisk helsevern)
Fastlegen din vurderer hvilken hjelp du trenger, og kan henvise deg til spesialisthelsetjenesten innen psykisk helsevern. Etter henvisning har du rett til å velge behandlingssted for planlagt behandling, og du kan sammenligne ventetider. I det offentlige betaler pasienten egenandel. Mer informasjon
Slik sjekker du at en behandler er autorisert
- Norwegian Directorate of Health (Helsedirektoratet). Psykolog er en beskyttet tittel, og det er ulovlig å bruke den uten autorisasjon eller lisens fra Helsedirektoratet. Søk opp personen i det offentlige Helsepersonellregisteret (HPR). Legg merke til om vedkommende har full autorisasjon eller en tidsbegrenset lisens. Søk i det offisielle registeret
- Norwegian Directorate of Health (Helsedirektoratet). Leger autoriseres av Helsedirektoratet. Helsepersonellregisteret (HPR) viser også spesialistgodkjenninger, for eksempel i psykiatri. Søk i det offisielle registeret
Akutt hjelp i Norge
Hvis ditt eller andres liv er i fare, ring nødnummeret nå. Disse tjenestene kan hjelpe deg døgnet rundt:
- 113 · Ambulancia (medisinsk nødtelefon)
- 116 123 · Mental Helse Hjelpetelefonen
- 22 40 00 40 · Kirkens SOS
Informasjonen er gjennomgått i november 2026 · Kilder: helsenorge.no, helsedirektoratet.no, register.helsedirektoratet.no
Tegn du bør være oppmerksom på
Autisme er en livslang forskjell i hvordan en person kommuniserer, forholder seg til andre og oppfatter verden, ikke en sykdom. Tegn som kan gi grunn til utredning, er forskjeller i sosial kommunikasjon, som blikkontakt, samtale eller forståelse av uuttalte regler; sterke, fokuserte interesser; behov for rutiner; og sensorisk sensitivitet for lyd, lys eller teksturer. Hos jenter og voksne er tegnene ofte mindre tydelige.
Dette hjelper: behandlinger og fagpersoner
Utredningen gjøres vanligvis av spesialiserte team eller fagpersoner som kliniske psykologer, nevropsykologer, psykiatere eller barneleger. Hjelpen tar utgangspunkt i personens behov og styrker: logopedi for kommunikasjon, ergoterapi for sensoriske behov og daglige gjøremål, pedagogisk støtte og programmer som gjennomføres via foreldrene. Psykologer kan hjelpe med angst, følelsesregulering og sosiale situasjoner, med tilnærminger tilpasset autistiske personer.
Når du bør søke akutt hjelp
Søk akutt hjelp hvis et autistisk barn eller en autistisk voksen står i fare for å skade seg selv eller andre, forsvinner, plutselig mister ferdigheter, slutter å spise eller drikke, eller uttrykker selvmordstanker, noe som kan bli oversett hos autistiske personer. I enhver situasjon der livet kan være i fare, kontakt det lokale nødnummeret og forklar personens behov, slik at de som rykker ut kan tilpasse seg.
Dette kan du gjøre i mellomtiden
Forutsigbare rutiner, visuelle dagsplaner og varsel om endringer på forhånd kan redusere stress. Vær oppmerksom på sensoriske behov, som stille rom eller hodetelefoner, og respekter behovet for hvile etter sosiale aktiviteter. Lær om autisme fra pålitelige kilder, også fra autistiske personer selv. Kom i kontakt med foreldreforeninger eller likepersonsgrupper, og vær forsiktig med programmer som lover å kurere autisme.
Hva gjør en psykoterapeut?
En psykoterapeut hjelper mennesker å forstå og endre følelsesmessige, relasjonelle og atferdsmessige mønstre gjennom en strukturert terapeutisk relasjon. Arbeidet bygger på én eller flere modeller, for eksempel kognitiv atferdsterapi, psykodynamisk, systemisk, humanistisk eller integrativ terapi. Psykoterapeuten møter enkeltpersoner, par, familier eller grupper, vanligvis jevnlig, og bruker tid utenom timene på notater, forberedelser og egen veiledning.
Når bør du oppsøke en psykoterapeut?
Psykoterapi passer for deg som vil jobbe grundig med tilbakevendende vansker: angst, nedstemthet, mønstre i relasjoner, selvfølelse, følger av tidligere erfaringer eller store livsendringer. Det kan også hjelpe når du står fast uten en tydelig diagnose. Hvis du trenger en formell diagnose, en bestemt psykologisk utredning eller medisiner, kan en klinisk psykolog eller psykiater måtte involveres.
Slik velger du
Når du velger, sjekk autorisasjon og utdanning, hvilken tilnærming fagpersonen bruker, og om vedkommende har erfaring med det du trenger. Tenk også på praktiske forhold: språk, pris, sted eller økter på nett og tilgjengelighet. Relasjonen til fagpersonen betyr mye; hvis det ikke føles riktig etter noen økter, er det helt greit å bytte.
Ofte stilte spørsmål
Dekker det offentlige helsevesenet i Norge psykologhjelp?
Fastlegen din vurderer hvilken hjelp du trenger, og kan henvise deg til spesialisthelsetjenesten innen psykisk helsevern. Etter henvisning har du rett til å velge behandlingssted for planlagt behandling, og du kan sammenligne ventetider. I det offentlige betaler pasienten egenandel.
Hvordan sjekker jeg at en psykoterapeut er autorisert i Norge?
Norwegian Directorate of Health (Helsedirektoratet): Psykolog er en beskyttet tittel, og det er ulovlig å bruke den uten autorisasjon eller lisens fra Helsedirektoratet. Søk opp personen i det offentlige Helsepersonellregisteret (HPR). Legg merke til om vedkommende har full autorisasjon eller en tidsbegrenset lisens.