Om LHBTIQ+
LHBTIQ+-bekreftende fagpersoner tilbyr et trygt og respektfullt rom for å utforske identitet, relasjoner, det å komme ut, minoritetsstress eller diskriminering, uten å sykeliggjøre seksuell orientering eller kjønnsidentitet.
Psykoterapeuter er fagpersoner med utdanning i én eller flere psykoterapeutiske modeller (psykodynamisk, systemisk, humanistisk, kognitiv atferdsterapi …). Den beskyttede tittelen og kravene varierer fra land til land; profilene viser hver fagpersons utdanning og registrering.
Hjelp for psykisk helse i Norge
Det offentlige helsevesenet · Den offentlige helsetjenesten (fastlege og spesialisthelsetjenesten innen psykisk helsevern)
Fastlegen din vurderer hvilken hjelp du trenger, og kan henvise deg til spesialisthelsetjenesten innen psykisk helsevern. Etter henvisning har du rett til å velge behandlingssted for planlagt behandling, og du kan sammenligne ventetider. I det offentlige betaler pasienten egenandel. Mer informasjon
Slik sjekker du at en behandler er autorisert
- Norwegian Directorate of Health (Helsedirektoratet). Psykolog er en beskyttet tittel, og det er ulovlig å bruke den uten autorisasjon eller lisens fra Helsedirektoratet. Søk opp personen i det offentlige Helsepersonellregisteret (HPR). Legg merke til om vedkommende har full autorisasjon eller en tidsbegrenset lisens. Søk i det offisielle registeret
- Norwegian Directorate of Health (Helsedirektoratet). Leger autoriseres av Helsedirektoratet. Helsepersonellregisteret (HPR) viser også spesialistgodkjenninger, for eksempel i psykiatri. Søk i det offisielle registeret
Akutt hjelp i Norge
Hvis ditt eller andres liv er i fare, ring nødnummeret nå. Disse tjenestene kan hjelpe deg døgnet rundt:
- 113 · Ambulancia (medisinsk nødtelefon)
- 116 123 · Mental Helse Hjelpetelefonen
- 22 40 00 40 · Kirkens SOS
Informasjonen er gjennomgått i november 2026 · Kilder: helsenorge.no, helsedirektoratet.no, register.helsedirektoratet.no
Tegn du bør være oppmerksom på
Å være LHBTIQ+ er ikke et psykisk helseproblem. Likevel kan diskriminering, avvisning, å skjule hvem man er eller å leve i et miljø uten støtte skape stress som påvirker trivselen. Det kan hjelpe å søke støtte hvis du føler deg engstelig eller nedstemt, isolert, utrygg, i konflikt med identiteten din, strever med å komme ut, opplever avvisning fra familien, eller er rammet av trakassering eller vold.
Dette hjelper: behandlinger og fagpersoner
Se etter bekreftende terapi: psykologer, psykoterapeuter og andre fagpersoner som respekterer identiteten din og har utdanning i seksuell orientering og kjønnsmangfold. Kunnskapsbaserte tilnærminger som kognitiv atferdsterapi, aksept- og forpliktelsesterapi og familieterapi kan tilpasses for å håndtere minoritetsstress. Såkalt konverteringsterapi er skadelig og avvises av faglige organisasjoner. Likepersons- og fellesskapsgrupper kan være et supplement til profesjonell hjelp.
Når du bør søke akutt hjelp
Hvis du er i umiddelbar fare, har blitt angrepet eller blir truet på grunn av identiteten din, kontakt det lokale nødnummeret. Søk også akutt hjelp hvis du har tanker om selvmord eller selvskading, eller hvis du har blitt kastet ut hjemmefra og ikke har noe trygt sted å dra. Spesialiserte LHBTIQ+-organisasjoner mange steder kan tilby støtte og veiledning.
Dette kan du gjøre i mellomtiden
Knytt kontakt med mennesker og steder der du kan være deg selv, enten det er venner, lokale grupper eller trygge nettfellesskap. Du bestemmer selv når, hvordan og for hvem du kommer ut; sikkerheten din kommer først. Se etter pålitelige og bekreftende informasjonskilder. Ta vare på søvn, bevegelse og rutiner, og begrens eksponeringen for fiendtlig innhold på nett. Spør aktuelle terapeuter direkte om erfaringen deres med LHBTIQ+-klienter.
Hva gjør en psykoterapeut?
En psykoterapeut hjelper mennesker å forstå og endre følelsesmessige, relasjonelle og atferdsmessige mønstre gjennom en strukturert terapeutisk relasjon. Arbeidet bygger på én eller flere modeller, for eksempel kognitiv atferdsterapi, psykodynamisk, systemisk, humanistisk eller integrativ terapi. Psykoterapeuten møter enkeltpersoner, par, familier eller grupper, vanligvis jevnlig, og bruker tid utenom timene på notater, forberedelser og egen veiledning.
Når bør du oppsøke en psykoterapeut?
Psykoterapi passer for deg som vil jobbe grundig med tilbakevendende vansker: angst, nedstemthet, mønstre i relasjoner, selvfølelse, følger av tidligere erfaringer eller store livsendringer. Det kan også hjelpe når du står fast uten en tydelig diagnose. Hvis du trenger en formell diagnose, en bestemt psykologisk utredning eller medisiner, kan en klinisk psykolog eller psykiater måtte involveres.
Slik velger du
Når du velger, sjekk autorisasjon og utdanning, hvilken tilnærming fagpersonen bruker, og om vedkommende har erfaring med det du trenger. Tenk også på praktiske forhold: språk, pris, sted eller økter på nett og tilgjengelighet. Relasjonen til fagpersonen betyr mye; hvis det ikke føles riktig etter noen økter, er det helt greit å bytte.
Ofte stilte spørsmål
Dekker det offentlige helsevesenet i Norge psykologhjelp?
Fastlegen din vurderer hvilken hjelp du trenger, og kan henvise deg til spesialisthelsetjenesten innen psykisk helsevern. Etter henvisning har du rett til å velge behandlingssted for planlagt behandling, og du kan sammenligne ventetider. I det offentlige betaler pasienten egenandel.
Hvordan sjekker jeg at en psykoterapeut er autorisert i Norge?
Norwegian Directorate of Health (Helsedirektoratet): Psykolog er en beskyttet tittel, og det er ulovlig å bruke den uten autorisasjon eller lisens fra Helsedirektoratet. Søk opp personen i det offentlige Helsepersonellregisteret (HPR). Legg merke til om vedkommende har full autorisasjon eller en tidsbegrenset lisens.