Om selvfølelse
Lav selvfølelse påvirker hvordan vi ser oss selv, relasjonene våre og beslutningene våre. Terapi hjelper deg med å oppdage selvkritiske tanker, se dine styrker og bygge et mer realistisk og vennlig forhold til deg selv.
Psykoterapeuter er fagpersoner med utdanning i én eller flere psykoterapeutiske modeller (psykodynamisk, systemisk, humanistisk, kognitiv atferdsterapi …). Den beskyttede tittelen og kravene varierer fra land til land; profilene viser hver fagpersons utdanning og registrering.
Hjelp for psykisk helse i Norge
Det offentlige helsevesenet · Den offentlige helsetjenesten (fastlege og spesialisthelsetjenesten innen psykisk helsevern)
Fastlegen din vurderer hvilken hjelp du trenger, og kan henvise deg til spesialisthelsetjenesten innen psykisk helsevern. Etter henvisning har du rett til å velge behandlingssted for planlagt behandling, og du kan sammenligne ventetider. I det offentlige betaler pasienten egenandel. Mer informasjon
Slik sjekker du at en behandler er autorisert
- Norwegian Directorate of Health (Helsedirektoratet). Psykolog er en beskyttet tittel, og det er ulovlig å bruke den uten autorisasjon eller lisens fra Helsedirektoratet. Søk opp personen i det offentlige Helsepersonellregisteret (HPR). Legg merke til om vedkommende har full autorisasjon eller en tidsbegrenset lisens. Søk i det offisielle registeret
- Norwegian Directorate of Health (Helsedirektoratet). Leger autoriseres av Helsedirektoratet. Helsepersonellregisteret (HPR) viser også spesialistgodkjenninger, for eksempel i psykiatri. Søk i det offisielle registeret
Akutt hjelp i Norge
Hvis ditt eller andres liv er i fare, ring nødnummeret nå. Disse tjenestene kan hjelpe deg døgnet rundt:
- 113 · Ambulancia (medisinsk nødtelefon)
- 116 123 · Mental Helse Hjelpetelefonen
- 22 40 00 40 · Kirkens SOS
Informasjonen er gjennomgått i november 2026 · Kilder: helsenorge.no, helsedirektoratet.no, register.helsedirektoratet.no
Tegn du bør være oppmerksom på
Alle tviler på seg selv av og til. Lav selvfølelse kan holde deg tilbake når du hele tiden er selvkritisk, føler at du ikke er god nok uansett hva du oppnår, sammenligner deg negativt med andre, har vanskelig for å ta imot komplimenter, unngår utfordringer av frykt for å mislykkes, synes det er vanskelig å si nei, eller føler at andres meninger avgjør verdien din. Det følger ofte med angst eller nedstemthet.
Dette hjelper: behandlinger og fagpersoner
Psykologer og psykoterapeuter kan hjelpe deg med å finne ut hvor den harde indre stemmen kommer fra, og utvikle et vennligere og mer realistisk syn på deg selv. Kognitiv atferdsterapi (KAT), medfølelsesfokusert terapi, aksept- og forpliktelsesterapi (ACT) og skjematerapi brukes ofte. Arbeid med selvhevdelse og grenser inngår ofte. Hvis den lave selvfølelsen henger sammen med kroppsbilde eller spising, kan det være behov for spesialisert hjelp.
Når du bør søke akutt hjelp
Lav selvfølelse alene er sjelden en nødsituasjon, men den kan opptre sammen med depresjon. Hvis følelser av verdiløshet fører til tanker om å skade deg selv eller ta livet ditt, kontakt det lokale nødnummeret eller dra til nærmeste legevakt eller akuttmottak umiddelbart. Søk også hjelp raskt hvis du blir mobbet, trakassert eller utsatt for overgrep, eller hvis du begrenser matinntaket eller skader deg selv.
Dette kan du gjøre i mellomtiden
Legg merke til den indre kritikeren din og spør deg selv om du ville snakket slik til en venn. Skriv ned små prestasjoner og egenskaper andre setter pris på hos deg. Vær sammen med folk som behandler deg godt, og begrens innhold som får deg til å sammenligne deg. Prøv små utfordringer, øv på å si nei i situasjoner der lite står på spill, og ta vare på kroppen med hvile og bevegelse.
Hva gjør en psykoterapeut?
En psykoterapeut hjelper mennesker å forstå og endre følelsesmessige, relasjonelle og atferdsmessige mønstre gjennom en strukturert terapeutisk relasjon. Arbeidet bygger på én eller flere modeller, for eksempel kognitiv atferdsterapi, psykodynamisk, systemisk, humanistisk eller integrativ terapi. Psykoterapeuten møter enkeltpersoner, par, familier eller grupper, vanligvis jevnlig, og bruker tid utenom timene på notater, forberedelser og egen veiledning.
Når bør du oppsøke en psykoterapeut?
Psykoterapi passer for deg som vil jobbe grundig med tilbakevendende vansker: angst, nedstemthet, mønstre i relasjoner, selvfølelse, følger av tidligere erfaringer eller store livsendringer. Det kan også hjelpe når du står fast uten en tydelig diagnose. Hvis du trenger en formell diagnose, en bestemt psykologisk utredning eller medisiner, kan en klinisk psykolog eller psykiater måtte involveres.
Slik velger du
Når du velger, sjekk autorisasjon og utdanning, hvilken tilnærming fagpersonen bruker, og om vedkommende har erfaring med det du trenger. Tenk også på praktiske forhold: språk, pris, sted eller økter på nett og tilgjengelighet. Relasjonen til fagpersonen betyr mye; hvis det ikke føles riktig etter noen økter, er det helt greit å bytte.
Ofte stilte spørsmål
Dekker det offentlige helsevesenet i Norge psykologhjelp?
Fastlegen din vurderer hvilken hjelp du trenger, og kan henvise deg til spesialisthelsetjenesten innen psykisk helsevern. Etter henvisning har du rett til å velge behandlingssted for planlagt behandling, og du kan sammenligne ventetider. I det offentlige betaler pasienten egenandel.
Hvordan sjekker jeg at en psykoterapeut er autorisert i Norge?
Norwegian Directorate of Health (Helsedirektoratet): Psykolog er en beskyttet tittel, og det er ulovlig å bruke den uten autorisasjon eller lisens fra Helsedirektoratet. Søk opp personen i det offentlige Helsepersonellregisteret (HPR). Legg merke til om vedkommende har full autorisasjon eller en tidsbegrenset lisens.