Om spiseforstyrrelser
Spiseforstyrrelser som anoreksi, bulimi eller overspising er alvorlige og kan behandles. Behandlingen er vanligvis tverrfaglig: psykologisk terapi, medisinsk oppfølging og ernæringsstøtte. Ved betydelig vekttap eller fysiske symptomer bør du raskt oppsøke lege.
Psykoterapeuter er fagpersoner med utdanning i én eller flere psykoterapeutiske modeller (psykodynamisk, systemisk, humanistisk, kognitiv atferdsterapi …). Den beskyttede tittelen og kravene varierer fra land til land; profilene viser hver fagpersons utdanning og registrering.
Hjelp for psykisk helse i Norge
Det offentlige helsevesenet · Den offentlige helsetjenesten (fastlege og spesialisthelsetjenesten innen psykisk helsevern)
Fastlegen din vurderer hvilken hjelp du trenger, og kan henvise deg til spesialisthelsetjenesten innen psykisk helsevern. Etter henvisning har du rett til å velge behandlingssted for planlagt behandling, og du kan sammenligne ventetider. I det offentlige betaler pasienten egenandel. Mer informasjon
Slik sjekker du at en behandler er autorisert
- Norwegian Directorate of Health (Helsedirektoratet). Psykolog er en beskyttet tittel, og det er ulovlig å bruke den uten autorisasjon eller lisens fra Helsedirektoratet. Søk opp personen i det offentlige Helsepersonellregisteret (HPR). Legg merke til om vedkommende har full autorisasjon eller en tidsbegrenset lisens. Søk i det offisielle registeret
- Norwegian Directorate of Health (Helsedirektoratet). Leger autoriseres av Helsedirektoratet. Helsepersonellregisteret (HPR) viser også spesialistgodkjenninger, for eksempel i psykiatri. Søk i det offisielle registeret
Akutt hjelp i Norge
Hvis ditt eller andres liv er i fare, ring nødnummeret nå. Disse tjenestene kan hjelpe deg døgnet rundt:
- 113 · Ambulancia (medisinsk nødtelefon)
- 116 123 · Mental Helse Hjelpetelefonen
- 22 40 00 40 · Kirkens SOS
Informasjonen er gjennomgått i november 2026 · Kilder: helsenorge.no, helsedirektoratet.no, register.helsedirektoratet.no
Tegn du bør være oppmerksom på
Bekymring for mat eller vekt blir urovekkende når den tar mye tankekapasitet og påvirker hverdagen: streng slanking eller hoppe over måltider, episoder med å spise store mengder og miste kontrollen, oppkast, avføringsmidler eller overdreven trening for å kompensere, raske vektendringer, å unngå å spise foran andre, eller intens frykt for å gå opp i vekt. Spiseforstyrrelser rammer folk i alle størrelser, kjønn og aldre.
Dette hjelper: behandlinger og fagpersoner
Spiseforstyrrelser behandles best av et team som kombinerer psykologisk, medisinsk og ernæringsmessig oppfølging. Tilnærminger med god dokumentasjon omfatter utvidet kognitiv atferdsterapi (KAT-E), familiebasert behandling for barn og ungdom og spesialisert støttende klinisk oppfølging. Kliniske psykologer, psykiatere, leger og ernæringsfysiologer med erfaring fra spiseforstyrrelser samarbeider vanligvis. Tidlig hjelp gjør det ofte lettere å bli frisk.
Når du bør søke akutt hjelp
Spiseforstyrrelser kan få alvorlige fysiske følger. Kontakt det lokale nødnummeret eller dra til nærmeste legevakt eller akuttmottak ved besvimelse, brystsmerter, svært langsom eller uregelmessig puls, uttalt svakhet, forvirring, blodig oppkast, eller hvis noen ikke klarer å spise eller drikke i det hele tatt. Søk også akutt hjelp ved selvmordstanker. Jevnlige medisinske kontroller er viktige under behandlingen.
Dette kan du gjøre i mellomtiden
Prøv å spise regelmessige måltider og unngå lange perioder uten mat, selv om det føles vanskelig. Begrens innhold som fremmer slanking eller sammenligning av kropper, og unngå å veie deg ofte. Fortell det til noen du stoler på. Hvis du støtter noen andre, uttrykk bekymringen rolig, konsentrer deg om følelser heller enn mat eller vekt, og oppmuntre personen til å søke profesjonell hjelp.
Hva gjør en psykoterapeut?
En psykoterapeut hjelper mennesker å forstå og endre følelsesmessige, relasjonelle og atferdsmessige mønstre gjennom en strukturert terapeutisk relasjon. Arbeidet bygger på én eller flere modeller, for eksempel kognitiv atferdsterapi, psykodynamisk, systemisk, humanistisk eller integrativ terapi. Psykoterapeuten møter enkeltpersoner, par, familier eller grupper, vanligvis jevnlig, og bruker tid utenom timene på notater, forberedelser og egen veiledning.
Når bør du oppsøke en psykoterapeut?
Psykoterapi passer for deg som vil jobbe grundig med tilbakevendende vansker: angst, nedstemthet, mønstre i relasjoner, selvfølelse, følger av tidligere erfaringer eller store livsendringer. Det kan også hjelpe når du står fast uten en tydelig diagnose. Hvis du trenger en formell diagnose, en bestemt psykologisk utredning eller medisiner, kan en klinisk psykolog eller psykiater måtte involveres.
Slik velger du
Når du velger, sjekk autorisasjon og utdanning, hvilken tilnærming fagpersonen bruker, og om vedkommende har erfaring med det du trenger. Tenk også på praktiske forhold: språk, pris, sted eller økter på nett og tilgjengelighet. Relasjonen til fagpersonen betyr mye; hvis det ikke føles riktig etter noen økter, er det helt greit å bytte.
Ofte stilte spørsmål
Dekker det offentlige helsevesenet i Norge psykologhjelp?
Fastlegen din vurderer hvilken hjelp du trenger, og kan henvise deg til spesialisthelsetjenesten innen psykisk helsevern. Etter henvisning har du rett til å velge behandlingssted for planlagt behandling, og du kan sammenligne ventetider. I det offentlige betaler pasienten egenandel.
Hvordan sjekker jeg at en psykoterapeut er autorisert i Norge?
Norwegian Directorate of Health (Helsedirektoratet): Psykolog er en beskyttet tittel, og det er ulovlig å bruke den uten autorisasjon eller lisens fra Helsedirektoratet. Søk opp personen i det offentlige Helsepersonellregisteret (HPR). Legg merke til om vedkommende har full autorisasjon eller en tidsbegrenset lisens.