Om ungdom
Ungdomstiden gir endringer i identitet, relasjoner og følelser. Terapi gir et fortrolig rom for å snakke om angst, nedstemthet, selvfølelse, relasjoner eller press på skolen, med familien involvert når det er hensiktsmessig.
Psykoterapeuter er fagpersoner med utdanning i én eller flere psykoterapeutiske modeller (psykodynamisk, systemisk, humanistisk, kognitiv atferdsterapi …). Den beskyttede tittelen og kravene varierer fra land til land; profilene viser hver fagpersons utdanning og registrering.
Hjelp for psykisk helse i Norge
Det offentlige helsevesenet · Den offentlige helsetjenesten (fastlege og spesialisthelsetjenesten innen psykisk helsevern)
Fastlegen din vurderer hvilken hjelp du trenger, og kan henvise deg til spesialisthelsetjenesten innen psykisk helsevern. Etter henvisning har du rett til å velge behandlingssted for planlagt behandling, og du kan sammenligne ventetider. I det offentlige betaler pasienten egenandel. Mer informasjon
Slik sjekker du at en behandler er autorisert
- Norwegian Directorate of Health (Helsedirektoratet). Psykolog er en beskyttet tittel, og det er ulovlig å bruke den uten autorisasjon eller lisens fra Helsedirektoratet. Søk opp personen i det offentlige Helsepersonellregisteret (HPR). Legg merke til om vedkommende har full autorisasjon eller en tidsbegrenset lisens. Søk i det offisielle registeret
- Norwegian Directorate of Health (Helsedirektoratet). Leger autoriseres av Helsedirektoratet. Helsepersonellregisteret (HPR) viser også spesialistgodkjenninger, for eksempel i psykiatri. Søk i det offisielle registeret
Akutt hjelp i Norge
Hvis ditt eller andres liv er i fare, ring nødnummeret nå. Disse tjenestene kan hjelpe deg døgnet rundt:
- 113 · Ambulancia (medisinsk nødtelefon)
- 116 123 · Mental Helse Hjelpetelefonen
- 22 40 00 40 · Kirkens SOS
Informasjonen er gjennomgått i november 2026 · Kilder: helsenorge.no, helsedirektoratet.no, register.helsedirektoratet.no
Tegn du bør være oppmerksom på
Humørsvingninger, ønske om mer privatliv og konflikter med foreldrene er en del av ungdomstiden. Det kan være på tide å søke hjelp når en ungdom virker vedvarende trist, engstelig eller irritabel, trekker seg unna venner, mister interessen for aktiviteter, har store endringer i søvn eller spising, gjør det dårligere på skolen, bruker alkohol eller rusmidler, skader seg selv, eller tilbringer mesteparten av tiden isolert på nett.
Dette hjelper: behandlinger og fagpersoner
Tilnærminger med god dokumentasjon for ungdom omfatter kognitiv atferdsterapi (KAT), interpersonlig terapi ved depresjon, dialektisk atferdsterapi (DBT) tilpasset ungdom ved selvskading, og familiebaserte terapier. Barne- og ungdomspsykologer, kliniske psykologer og familieterapeuter leder vanligvis arbeidet; en barne- og ungdomspsykiater kan bli involvert når symptomene er alvorlige eller medisiner vurderes.
Når du bør søke akutt hjelp
Ta all snakk om selvmord eller selvskading på alvor. Hvis en ungdom har en plan, har skadet seg alvorlig, har tatt en overdose eller er i fare, kontakt det lokale nødnummeret eller dra til nærmeste legevakt eller akuttmottak umiddelbart. Søk også akutt hjelp ved tegn på kraftig beruselse, seksuell utnyttelse eller utpressing på nett, og ikke la den unge være alene hvis det er risiko.
Dette kan du gjøre i mellomtiden
Hold kommunikasjonen åpen ved å lytte mer enn du formaner, og velg avslappede øyeblikk, som bilturer eller måltider, til å snakke. Respekter den økende selvstendigheten, samtidig som du holder tydelige, avtalte grenser. Oppmuntre til faste søvnrutiner, fysisk aktivitet og tid uten skjerm. Vis interesse for vennene og aktivitetene til den unge. Hvis hen er motvillig til å søke hjelp, tilby alternativer og la hen være med på å velge.
Hva gjør en psykoterapeut?
En psykoterapeut hjelper mennesker å forstå og endre følelsesmessige, relasjonelle og atferdsmessige mønstre gjennom en strukturert terapeutisk relasjon. Arbeidet bygger på én eller flere modeller, for eksempel kognitiv atferdsterapi, psykodynamisk, systemisk, humanistisk eller integrativ terapi. Psykoterapeuten møter enkeltpersoner, par, familier eller grupper, vanligvis jevnlig, og bruker tid utenom timene på notater, forberedelser og egen veiledning.
Når bør du oppsøke en psykoterapeut?
Psykoterapi passer for deg som vil jobbe grundig med tilbakevendende vansker: angst, nedstemthet, mønstre i relasjoner, selvfølelse, følger av tidligere erfaringer eller store livsendringer. Det kan også hjelpe når du står fast uten en tydelig diagnose. Hvis du trenger en formell diagnose, en bestemt psykologisk utredning eller medisiner, kan en klinisk psykolog eller psykiater måtte involveres.
Slik velger du
Når du velger, sjekk autorisasjon og utdanning, hvilken tilnærming fagpersonen bruker, og om vedkommende har erfaring med det du trenger. Tenk også på praktiske forhold: språk, pris, sted eller økter på nett og tilgjengelighet. Relasjonen til fagpersonen betyr mye; hvis det ikke føles riktig etter noen økter, er det helt greit å bytte.
Ofte stilte spørsmål
Dekker det offentlige helsevesenet i Norge psykologhjelp?
Fastlegen din vurderer hvilken hjelp du trenger, og kan henvise deg til spesialisthelsetjenesten innen psykisk helsevern. Etter henvisning har du rett til å velge behandlingssted for planlagt behandling, og du kan sammenligne ventetider. I det offentlige betaler pasienten egenandel.
Hvordan sjekker jeg at en psykoterapeut er autorisert i Norge?
Norwegian Directorate of Health (Helsedirektoratet): Psykolog er en beskyttet tittel, og det er ulovlig å bruke den uten autorisasjon eller lisens fra Helsedirektoratet. Søk opp personen i det offentlige Helsepersonellregisteret (HPR). Legg merke til om vedkommende har full autorisasjon eller en tidsbegrenset lisens.