Om emosjonell avhengighet
Emosjonell avhengighet viser seg som en sterk frykt for å bli forlatt, et behov for konstant bekreftelse eller at man blir værende i relasjoner som gjør skade. Terapi jobber med selvfølelse, grenser og mønstre lært i tidligere relasjoner.
Psykologer utreder og behandler følelsesmessige, atferdsmessige og relasjonelle vansker gjennom psykologisk behandling. De forskriver ikke medisiner. I mange land krever klinisk praksis en bestemt utdanning og registrering hos en autorisasjonsmyndighet, noe Therapy247 kontrollerer.
Hjelp for psykisk helse i Norge
Det offentlige helsevesenet · Den offentlige helsetjenesten (fastlege og spesialisthelsetjenesten innen psykisk helsevern)
Fastlegen din vurderer hvilken hjelp du trenger, og kan henvise deg til spesialisthelsetjenesten innen psykisk helsevern. Etter henvisning har du rett til å velge behandlingssted for planlagt behandling, og du kan sammenligne ventetider. I det offentlige betaler pasienten egenandel. Mer informasjon
Slik sjekker du at en behandler er autorisert
- Norwegian Directorate of Health (Helsedirektoratet). Psykolog er en beskyttet tittel, og det er ulovlig å bruke den uten autorisasjon eller lisens fra Helsedirektoratet. Søk opp personen i det offentlige Helsepersonellregisteret (HPR). Legg merke til om vedkommende har full autorisasjon eller en tidsbegrenset lisens. Søk i det offisielle registeret
Akutt hjelp i Norge
Hvis ditt eller andres liv er i fare, ring nødnummeret nå. Disse tjenestene kan hjelpe deg døgnet rundt:
- 113 · Ambulancia (medisinsk nødtelefon)
- 116 123 · Mental Helse Hjelpetelefonen
- 22 40 00 40 · Kirkens SOS
Informasjonen er gjennomgått i november 2026 · Kilder: helsenorge.no, helsedirektoratet.no, register.helsedirektoratet.no
Tegn du bør være oppmerksom på
Å ønske nærhet er menneskelig. Det kan handle om emosjonell avhengighet når trivselen din nesten helt avhenger av én person, du kjenner sterk angst ved tanken på å miste vedkommende, du hele tiden søker bekreftelse, gir opp egne behov, venner eller interesser for å beholde forholdet, eller blir i forhold som skader deg fordi det føles uutholdelig å være alene. Det kan gjelde partnere, familie eller venner.
Dette hjelper: behandlinger og fagpersoner
Psykologer og psykoterapeuter kan hjelpe deg med å forstå hvor disse mønstrene kommer fra og bygge en tryggere selvfølelse. Kognitiv atferdsterapi (KAT), skjematerapi, tilknytningsfokuserte og psykodynamiske tilnærminger brukes ofte, i tillegg til arbeid med selvfølelse, selvhevdelse og grenser. Hvis forholdet innebærer kontroll eller overgrep, kan også spesialiserte hjelpetjenester bistå.
Når du bør søke akutt hjelp
Hvis du er i et forhold der du blir truet, kontrollert, skadet eller er redd, og du er i umiddelbar fare, kontakt det lokale nødnummeret. Spesialiserte tjenester mot vold i nære relasjoner kan hjelpe deg med å lage en sikkerhetsplan. Søk også akutt hjelp hvis frykten for å miste noen, eller et brudd, fører til tanker om å skade deg selv eller ta livet ditt.
Dette kan du gjøre i mellomtiden
Prøv å bygge opp igjen områder i livet ditt som ikke avhenger av én person: vennskap, hobbyer, tid alene og personlige mål. Legg merke til når du søker bekreftelse, og øv på å tåle litt usikkerhet. Å skrive om følelsene dine kan hjelpe deg med å kjenne igjen mønstre. Støtt deg på folk som respekterer deg, og finn pålitelig informasjon om sunne forhold og varseltegn på kontroll.
Hva gjør en psykolog?
En psykolog bruker mesteparten av arbeidsdagen på å snakke med mennesker om det som bekymrer dem, og på å hjelpe dem å endre det. Det innebærer å kartlegge vanskene, bli enige om mål og bruke strukturerte psykologiske metoder i samtaler med voksne, ungdom, barn, par eller familier. Mellom timene forbereder psykologen materiell, skriver journalnotater og samarbeider noen ganger med leger, skoler eller andre fagpersoner, alltid med ditt samtykke.
Når bør du oppsøke en psykolog?
Det kan være lurt å oppsøke en psykolog når angst, nedstemthet, stress, problemer i relasjoner, et tap eller en vanskelig endring begynner å påvirke søvnen, jobben eller forholdet til andre, eller når du rett og slett ønsker å forstå deg selv bedre. Hvis symptomene er svært alvorlige, du kan trenge medisiner, eller det finnes tegn på en medisinsk årsak, bør også en psykiater eller fastlegen din involveres.
Slik velger du
Når du velger, sjekk autorisasjon og utdanning, hvilken tilnærming fagpersonen bruker, og om vedkommende har erfaring med det du trenger. Tenk også på praktiske forhold: språk, pris, sted eller økter på nett og tilgjengelighet. Relasjonen til fagpersonen betyr mye; hvis det ikke føles riktig etter noen økter, er det helt greit å bytte.
Ofte stilte spørsmål
Dekker det offentlige helsevesenet i Norge psykologhjelp?
Fastlegen din vurderer hvilken hjelp du trenger, og kan henvise deg til spesialisthelsetjenesten innen psykisk helsevern. Etter henvisning har du rett til å velge behandlingssted for planlagt behandling, og du kan sammenligne ventetider. I det offentlige betaler pasienten egenandel.
Hvordan sjekker jeg at en psykolog er autorisert i Norge?
Norwegian Directorate of Health (Helsedirektoratet): Psykolog er en beskyttet tittel, og det er ulovlig å bruke den uten autorisasjon eller lisens fra Helsedirektoratet. Søk opp personen i det offentlige Helsepersonellregisteret (HPR). Legg merke til om vedkommende har full autorisasjon eller en tidsbegrenset lisens.