Om barn
Barnepsykologer tilpasser terapien til hver alder, ofte med lek og tegning, og samarbeider tett med foreldrene. Vanlige årsaker til konsultasjon er angst, frykt, atferd, lærevansker og endringer i familien. For mindreårige kreves samtykke fra dem som har foreldreansvar.
Terapeut er det vanlige ordet for en fagperson som tilbyr samtaleterapi: avhengig av landet kan det være en psykolog, en psykoterapeut, en autorisert rådgiver, en par- og familieterapeut eller en klinisk sosionom. Profilene viser hver terapeuts faktiske tittel, utdanning og registrering.
Hjelp for psykisk helse i Norge
Det offentlige helsevesenet · Den offentlige helsetjenesten (fastlege og spesialisthelsetjenesten innen psykisk helsevern)
Fastlegen din vurderer hvilken hjelp du trenger, og kan henvise deg til spesialisthelsetjenesten innen psykisk helsevern. Etter henvisning har du rett til å velge behandlingssted for planlagt behandling, og du kan sammenligne ventetider. I det offentlige betaler pasienten egenandel. Mer informasjon
Slik sjekker du at en behandler er autorisert
- Norwegian Directorate of Health (Helsedirektoratet). Psykolog er en beskyttet tittel, og det er ulovlig å bruke den uten autorisasjon eller lisens fra Helsedirektoratet. Søk opp personen i det offentlige Helsepersonellregisteret (HPR). Legg merke til om vedkommende har full autorisasjon eller en tidsbegrenset lisens. Søk i det offisielle registeret
- Norwegian Directorate of Health (Helsedirektoratet). Leger autoriseres av Helsedirektoratet. Helsepersonellregisteret (HPR) viser også spesialistgodkjenninger, for eksempel i psykiatri. Søk i det offisielle registeret
Akutt hjelp i Norge
Hvis ditt eller andres liv er i fare, ring nødnummeret nå. Disse tjenestene kan hjelpe deg døgnet rundt:
- 113 · Ambulancia (medisinsk nødtelefon)
- 116 123 · Mental Helse Hjelpetelefonen
- 22 40 00 40 · Kirkens SOS
Informasjonen er gjennomgått i november 2026 · Kilder: helsenorge.no, helsedirektoratet.no, register.helsedirektoratet.no
Tegn du bør være oppmerksom på
Barn viser ofte at de har det vondt gjennom atferd og kropp heller enn med ord. Det kan være verdt å kontakte en fagperson når et barn har vedvarende frykt eller bekymringer, hyppige raserianfall, endringer i søvn eller spising, tilbakefall i utviklingen som å begynne å tisse i sengen igjen, hodepine eller vondt i magen uten medisinsk årsak, trekker seg unna, har vansker på skolen, eller etter en vanskelig hendelse som et samlivsbrudd, et tap eller en flytting.
Dette hjelper: behandlinger og fagpersoner
Terapi med barn involverer vanligvis foreldrene tett. Kunnskapsbaserte tilnærminger omfatter kognitiv atferdsterapi tilpasset alder, foreldreveiledningsprogrammer, lekbasert terapi, familieterapi og traumefokusert KAT etter vanskelige opplevelser. Barne- og ungdomspsykologer, kliniske psykologer og familieterapeuter er de sentrale fagpersonene; logopeder, ergoterapeuter, skolepsykologer eller barnepsykiatere kan bli involvert avhengig av behov.
Når du bør søke akutt hjelp
Kontakt det lokale nødnummeret hvis et barn er i fare, har blitt skadet, kan ha svelget noe giftig, eller snakker om å ville dø eller skade seg selv, selv i ung alder. Hvis du mistenker overgrep eller omsorgssvikt, søk hjelp hos barnevernet eller nødetatene. Plutselige endringer i bevissthet, tale eller bevegelse krever umiddelbar medisinsk hjelp.
Dette kan du gjøre i mellomtiden
Hold forutsigbare rutiner for søvn, måltider og lek, og begrens skjermtid, særlig før leggetid. Tilbring litt tid uten hastverk med barnet ditt hver dag, og la barnet lede leken. Sett ord på følelser sammen og hold deg rolig når barnet er oppskaket. Forklar endringer med enkle, ærlige ord tilpasset barnets alder. Ta vare på din egen trivsel også, siden barn er følsomme for voksnes stress.
Hva gjør en terapeut?
En terapeut hjelper deg med å snakke om det som bekymrer deg, og med å finne praktiske måter å få det bedre og håndtere ting bedre på. I timene lytter terapeuten, stiller spørsmål, hjelper deg å legge merke til mønstre i tankene, følelsene og relasjonene dine og blir enig med deg om mål. Avhengig av utdanningen kan terapeuten bruke kognitive atferdsterapeutiske, humanistiske, systemiske, psykodynamiske eller andre kunnskapsbaserte tilnærminger, med enkeltpersoner, par, familier eller grupper.
Når bør du oppsøke en terapeut?
Det kan være lurt å oppsøke en terapeut når stress, angst, nedstemthet, sorg, problemer i forholdet, en vanskelig endring eller følgene av tidligere opplevelser begynner å tynge hverdagen din, eller når du rett og slett ønsker et rom for å forstå deg selv bedre. Hvis symptomene er alvorlige, du kan trenge medisiner eller det er tegn på en medisinsk årsak, bør du også involvere legen din eller en psykiater.
Slik velger du
Når du velger, sjekk autorisasjon og utdanning, hvilken tilnærming fagpersonen bruker, og om vedkommende har erfaring med det du trenger. Tenk også på praktiske forhold: språk, pris, sted eller økter på nett og tilgjengelighet. Relasjonen til fagpersonen betyr mye; hvis det ikke føles riktig etter noen økter, er det helt greit å bytte.
Ofte stilte spørsmål
Dekker det offentlige helsevesenet i Norge psykologhjelp?
Fastlegen din vurderer hvilken hjelp du trenger, og kan henvise deg til spesialisthelsetjenesten innen psykisk helsevern. Etter henvisning har du rett til å velge behandlingssted for planlagt behandling, og du kan sammenligne ventetider. I det offentlige betaler pasienten egenandel.
Hvordan sjekker jeg at en terapeut er autorisert i Norge?
Norwegian Directorate of Health (Helsedirektoratet): Psykolog er en beskyttet tittel, og det er ulovlig å bruke den uten autorisasjon eller lisens fra Helsedirektoratet. Søk opp personen i det offentlige Helsepersonellregisteret (HPR). Legg merke til om vedkommende har full autorisasjon eller en tidsbegrenset lisens.