Om traumer
Etter en traumatisk opplevelse er det vanlig å ha påtrengende minner, mareritt, økt årvåkenhet eller å unngå det som minner om hendelsen. Når dette vedvarer, kan traumefokuserte terapier som EMDR eller traumefokusert KAT hjelpe. Se etter en fagperson med spesifikk opplæring i traumer.
Terapeut er det vanlige ordet for en fagperson som tilbyr samtaleterapi: avhengig av landet kan det være en psykolog, en psykoterapeut, en autorisert rådgiver, en par- og familieterapeut eller en klinisk sosionom. Profilene viser hver terapeuts faktiske tittel, utdanning og registrering.
Hjelp for psykisk helse i Norge
Det offentlige helsevesenet · Den offentlige helsetjenesten (fastlege og spesialisthelsetjenesten innen psykisk helsevern)
Fastlegen din vurderer hvilken hjelp du trenger, og kan henvise deg til spesialisthelsetjenesten innen psykisk helsevern. Etter henvisning har du rett til å velge behandlingssted for planlagt behandling, og du kan sammenligne ventetider. I det offentlige betaler pasienten egenandel. Mer informasjon
Slik sjekker du at en behandler er autorisert
- Norwegian Directorate of Health (Helsedirektoratet). Psykolog er en beskyttet tittel, og det er ulovlig å bruke den uten autorisasjon eller lisens fra Helsedirektoratet. Søk opp personen i det offentlige Helsepersonellregisteret (HPR). Legg merke til om vedkommende har full autorisasjon eller en tidsbegrenset lisens. Søk i det offisielle registeret
- Norwegian Directorate of Health (Helsedirektoratet). Leger autoriseres av Helsedirektoratet. Helsepersonellregisteret (HPR) viser også spesialistgodkjenninger, for eksempel i psykiatri. Søk i det offisielle registeret
Akutt hjelp i Norge
Hvis ditt eller andres liv er i fare, ring nødnummeret nå. Disse tjenestene kan hjelpe deg døgnet rundt:
- 113 · Ambulancia (medisinsk nødtelefon)
- 116 123 · Mental Helse Hjelpetelefonen
- 22 40 00 40 · Kirkens SOS
Informasjonen er gjennomgått i november 2026 · Kilder: helsenorge.no, helsedirektoratet.no, register.helsedirektoratet.no
Tegn du bør være oppmerksom på
Etter en skremmende eller overveldende hendelse er det normalt å være rystet en stund. Det er verdt å søke hjelp når du uker senere fortsatt har påtrengende minner eller mareritt, hele tiden er på vakt, lett skvetter, unngår alt som minner om det som skjedde, føler deg nummen eller frakoblet, eller merker at det påvirker søvnen, relasjonene eller jobben din. Traumer kan også komme av gjentatte opplevelser i barndommen.
Dette hjelper: behandlinger og fagpersoner
Traumefokuserte terapier har god dokumentasjon, særlig traumefokusert kognitiv atferdsterapi (TF-KAT), kognitiv prosesseringsterapi, forlenget eksponering og EMDR. Psykologer, kliniske psykologer og psykoterapeuter med egen traumeutdanning er de sentrale fagpersonene. Ved komplekse traumer starter terapien ofte med å bygge trygghet og følelsesregulering. En psykiater kan vurdere om medisiner kan hjelpe mot symptomer som søvnproblemer eller sterk angst.
Når du bør søke akutt hjelp
Hvis du er i fare nå, eller den som skadet deg fortsatt er en trussel, kontakt det lokale nødnummeret. Søk også akutt hjelp hvis du har tanker om å ta livet ditt eller skade deg selv, eller hvis du føler deg helt frakoblet virkeligheten. Etter en fysisk eller seksuell voldshandling er det viktig å få medisinsk hjelp selv om det ikke er synlige skader.
Dette kan du gjøre i mellomtiden
Vær tålmodig med deg selv: reaksjonene dine er et svar på noe unormalt. Prøv å holde enkle rutiner for søvn og måltider, og vær sammen med folk som får deg til å føle deg trygg. Jordingsteknikker, som å legge merke til hva du ser og hører rundt deg, kan hjelpe når minnene trenger seg på. Unngå å bruke alkohol eller rusmidler for å dempe følelsene, og velg selv når og med hvem du deler historien din.
Hva gjør en terapeut?
En terapeut hjelper deg med å snakke om det som bekymrer deg, og med å finne praktiske måter å få det bedre og håndtere ting bedre på. I timene lytter terapeuten, stiller spørsmål, hjelper deg å legge merke til mønstre i tankene, følelsene og relasjonene dine og blir enig med deg om mål. Avhengig av utdanningen kan terapeuten bruke kognitive atferdsterapeutiske, humanistiske, systemiske, psykodynamiske eller andre kunnskapsbaserte tilnærminger, med enkeltpersoner, par, familier eller grupper.
Når bør du oppsøke en terapeut?
Det kan være lurt å oppsøke en terapeut når stress, angst, nedstemthet, sorg, problemer i forholdet, en vanskelig endring eller følgene av tidligere opplevelser begynner å tynge hverdagen din, eller når du rett og slett ønsker et rom for å forstå deg selv bedre. Hvis symptomene er alvorlige, du kan trenge medisiner eller det er tegn på en medisinsk årsak, bør du også involvere legen din eller en psykiater.
Slik velger du
Når du velger, sjekk autorisasjon og utdanning, hvilken tilnærming fagpersonen bruker, og om vedkommende har erfaring med det du trenger. Tenk også på praktiske forhold: språk, pris, sted eller økter på nett og tilgjengelighet. Relasjonen til fagpersonen betyr mye; hvis det ikke føles riktig etter noen økter, er det helt greit å bytte.
Ofte stilte spørsmål
Dekker det offentlige helsevesenet i Norge psykologhjelp?
Fastlegen din vurderer hvilken hjelp du trenger, og kan henvise deg til spesialisthelsetjenesten innen psykisk helsevern. Etter henvisning har du rett til å velge behandlingssted for planlagt behandling, og du kan sammenligne ventetider. I det offentlige betaler pasienten egenandel.
Hvordan sjekker jeg at en terapeut er autorisert i Norge?
Norwegian Directorate of Health (Helsedirektoratet): Psykolog er en beskyttet tittel, og det er ulovlig å bruke den uten autorisasjon eller lisens fra Helsedirektoratet. Søk opp personen i det offentlige Helsepersonellregisteret (HPR). Legg merke til om vedkommende har full autorisasjon eller en tidsbegrenset lisens.