Om utbrenthet
Utbrenthet er utmattelse knyttet til arbeid: følelsesmessig tretthet, avstand eller kynisme overfor jobben og en følelse av ikke å strekke til. Psykologisk støtte handler om restitusjon, arbeidsmengde og grenser, verdier og, ved behov, beslutninger om arbeidssituasjonen.
Terapeut er det vanlige ordet for en fagperson som tilbyr samtaleterapi: avhengig av landet kan det være en psykolog, en psykoterapeut, en autorisert rådgiver, en par- og familieterapeut eller en klinisk sosionom. Profilene viser hver terapeuts faktiske tittel, utdanning og registrering.
Hjelp for psykisk helse i Norge
Det offentlige helsevesenet · Den offentlige helsetjenesten (fastlege og spesialisthelsetjenesten innen psykisk helsevern)
Fastlegen din vurderer hvilken hjelp du trenger, og kan henvise deg til spesialisthelsetjenesten innen psykisk helsevern. Etter henvisning har du rett til å velge behandlingssted for planlagt behandling, og du kan sammenligne ventetider. I det offentlige betaler pasienten egenandel. Mer informasjon
Slik sjekker du at en behandler er autorisert
- Norwegian Directorate of Health (Helsedirektoratet). Psykolog er en beskyttet tittel, og det er ulovlig å bruke den uten autorisasjon eller lisens fra Helsedirektoratet. Søk opp personen i det offentlige Helsepersonellregisteret (HPR). Legg merke til om vedkommende har full autorisasjon eller en tidsbegrenset lisens. Søk i det offisielle registeret
- Norwegian Directorate of Health (Helsedirektoratet). Leger autoriseres av Helsedirektoratet. Helsepersonellregisteret (HPR) viser også spesialistgodkjenninger, for eksempel i psykiatri. Søk i det offisielle registeret
Akutt hjelp i Norge
Hvis ditt eller andres liv er i fare, ring nødnummeret nå. Disse tjenestene kan hjelpe deg døgnet rundt:
- 113 · Ambulancia (medisinsk nødtelefon)
- 116 123 · Mental Helse Hjelpetelefonen
- 22 40 00 40 · Kirkens SOS
Informasjonen er gjennomgått i november 2026 · Kilder: helsenorge.no, helsedirektoratet.no, register.helsedirektoratet.no
Tegn du bør være oppmerksom på
Utbrenthet utvikler seg gradvis under langvarig press i jobben. Vanlige tegn er en utmattelse som hvile ikke hjelper på, å føle seg distansert, kynisk eller nummen overfor jobben, en følelse av at ingenting du gjør utgjør noen forskjell, og konsentrasjonsvansker. Du kan grue deg til mandagen, bli irritabel på kolleger eller familie, bli syk oftere eller merke at helger og ferier ikke lenger gir deg nok hvile.
Dette hjelper: behandlinger og fagpersoner
Psykologer, kliniske psykologer og organisasjonspsykologer kan hjelpe ved utbrenthet. Kognitive atferdsrettede tilnærminger, aksept- og forpliktelsesterapi (ACT) og stressmestringsprogrammer hjelper med restitusjon, grenser og verdier. Hjelpen omfatter ofte å se på arbeidsmengde, krav i jobben og mulige endringer på arbeidsplassen. En lege bør vurdere utmattelsen og utelukke fysiske årsaker eller depresjon, og kan gi råd om sykmelding.
Når du bør søke akutt hjelp
Utbrenthet kan overlappe med depresjon. Hvis du føler deg håpløs, ikke klarer å fungere i det hele tatt, eller har tanker om å skade deg selv eller ta livet ditt, kontakt det lokale nødnummeret eller dra til nærmeste legevakt eller akuttmottak umiddelbart. Søk legehjelp raskt ved kroppslige symptomer som brystsmerter, hjertebank eller besvimelse.
Dette kan du gjøre i mellomtiden
Prøv å holde tydelige grenser mellom jobb og hvile, for eksempel ved å slå av varsler etter arbeidstid. Prioriter søvn, regelmessige måltider og rolig mosjon. Snakk med noen du stoler på om hvordan du har det, og ta om mulig opp arbeidsmengden med lederen din eller bedriftshelsetjenesten. Å finne tilbake til aktiviteter og mennesker utenfor jobben hjelper. Unngå å støtte deg på alkohol eller sentralstimulerende midler for å holde det gående.
Hva gjør en terapeut?
En terapeut hjelper deg med å snakke om det som bekymrer deg, og med å finne praktiske måter å få det bedre og håndtere ting bedre på. I timene lytter terapeuten, stiller spørsmål, hjelper deg å legge merke til mønstre i tankene, følelsene og relasjonene dine og blir enig med deg om mål. Avhengig av utdanningen kan terapeuten bruke kognitive atferdsterapeutiske, humanistiske, systemiske, psykodynamiske eller andre kunnskapsbaserte tilnærminger, med enkeltpersoner, par, familier eller grupper.
Når bør du oppsøke en terapeut?
Det kan være lurt å oppsøke en terapeut når stress, angst, nedstemthet, sorg, problemer i forholdet, en vanskelig endring eller følgene av tidligere opplevelser begynner å tynge hverdagen din, eller når du rett og slett ønsker et rom for å forstå deg selv bedre. Hvis symptomene er alvorlige, du kan trenge medisiner eller det er tegn på en medisinsk årsak, bør du også involvere legen din eller en psykiater.
Slik velger du
Når du velger, sjekk autorisasjon og utdanning, hvilken tilnærming fagpersonen bruker, og om vedkommende har erfaring med det du trenger. Tenk også på praktiske forhold: språk, pris, sted eller økter på nett og tilgjengelighet. Relasjonen til fagpersonen betyr mye; hvis det ikke føles riktig etter noen økter, er det helt greit å bytte.
Ofte stilte spørsmål
Dekker det offentlige helsevesenet i Norge psykologhjelp?
Fastlegen din vurderer hvilken hjelp du trenger, og kan henvise deg til spesialisthelsetjenesten innen psykisk helsevern. Etter henvisning har du rett til å velge behandlingssted for planlagt behandling, og du kan sammenligne ventetider. I det offentlige betaler pasienten egenandel.
Hvordan sjekker jeg at en terapeut er autorisert i Norge?
Norwegian Directorate of Health (Helsedirektoratet): Psykolog er en beskyttet tittel, og det er ulovlig å bruke den uten autorisasjon eller lisens fra Helsedirektoratet. Søk opp personen i det offentlige Helsepersonellregisteret (HPR). Legg merke til om vedkommende har full autorisasjon eller en tidsbegrenset lisens.