Om fobier
En fobi er en intens, vedvarende frykt for en bestemt ting eller situasjon (flyging, dyr, høyder, blod …) som fører til unngåelse. Gradvis eksponeringsterapi er svært effektivt og krever ofte et begrenset antall økter.
Terapeut er det vanlige ordet for en fagperson som tilbyr samtaleterapi: avhengig av landet kan det være en psykolog, en psykoterapeut, en autorisert rådgiver, en par- og familieterapeut eller en klinisk sosionom. Profilene viser hver terapeuts faktiske tittel, utdanning og registrering.
Hjelp for psykisk helse i Norge
Det offentlige helsevesenet · Den offentlige helsetjenesten (fastlege og spesialisthelsetjenesten innen psykisk helsevern)
Fastlegen din vurderer hvilken hjelp du trenger, og kan henvise deg til spesialisthelsetjenesten innen psykisk helsevern. Etter henvisning har du rett til å velge behandlingssted for planlagt behandling, og du kan sammenligne ventetider. I det offentlige betaler pasienten egenandel. Mer informasjon
Slik sjekker du at en behandler er autorisert
- Norwegian Directorate of Health (Helsedirektoratet). Psykolog er en beskyttet tittel, og det er ulovlig å bruke den uten autorisasjon eller lisens fra Helsedirektoratet. Søk opp personen i det offentlige Helsepersonellregisteret (HPR). Legg merke til om vedkommende har full autorisasjon eller en tidsbegrenset lisens. Søk i det offisielle registeret
- Norwegian Directorate of Health (Helsedirektoratet). Leger autoriseres av Helsedirektoratet. Helsepersonellregisteret (HPR) viser også spesialistgodkjenninger, for eksempel i psykiatri. Søk i det offisielle registeret
Akutt hjelp i Norge
Hvis ditt eller andres liv er i fare, ring nødnummeret nå. Disse tjenestene kan hjelpe deg døgnet rundt:
- 113 · Ambulancia (medisinsk nødtelefon)
- 116 123 · Mental Helse Hjelpetelefonen
- 22 40 00 40 · Kirkens SOS
Informasjonen er gjennomgått i november 2026 · Kilder: helsenorge.no, helsedirektoratet.no, register.helsedirektoratet.no
Tegn du bør være oppmerksom på
Frykt er normalt i farlige situasjoner. En fobi er en sterk, vedvarende frykt for noe bestemt, som å fly, høyder, dyr, sprøyter, blod eller trange rom, som står i misforhold til den reelle risikoen. Det blir et problem når du gjør store omveier for å unngå det, får panikk når du møter det, eller når unngåelsen begrenser jobben, reisene, helsehjelpen eller relasjonene dine.
Dette hjelper: behandlinger og fagpersoner
Spesifikke fobier responderer svært godt på kognitiv atferdsterapi (KAT) med gradvis eksponering, der du møter det du frykter steg for steg med støtte. Eksponeringen kan gjøres i virkeligheten, i fantasien eller i noen tilfeller med virtuell virkelighet. Noen fobier kan bli bedre med relativt kort, intensiv behandling. Psykologer og kliniske psykologer leder vanligvis dette arbeidet.
Når du bør søke akutt hjelp
Fobier er sjelden nødsituasjoner, men frykt for sprøyter, leger eller sykehus bør ikke hindre deg i å få nødvendig helsehjelp; si fra til helsepersonellet, slik at de kan hjelpe deg. Kontakt det lokale nødnummeret hvis frykten hindrer deg i å søke akutt behandling, eller hvis sterk panikk kommer sammen med brystsmerter eller symptomer du ikke har hatt før. Søk akutt hjelp ved alle tanker om selvskading.
Dette kan du gjøre i mellomtiden
Unngåelse holder frykten ved like, så små, planlagte steg mot det du frykter kan hjelpe, for eksempel å se på bilder før du nærmer deg det virkelige. Øv på rolig pust for å håndtere de kroppslige symptomene. Finn pålitelige fakta om den reelle risikoen. Be en støttende person bli med deg, og anerkjenn hvert steg fremover. Hvis frykten er svært sterk, er det bedre å gjøre dette sammen med en fagperson.
Hva gjør en terapeut?
En terapeut hjelper deg med å snakke om det som bekymrer deg, og med å finne praktiske måter å få det bedre og håndtere ting bedre på. I timene lytter terapeuten, stiller spørsmål, hjelper deg å legge merke til mønstre i tankene, følelsene og relasjonene dine og blir enig med deg om mål. Avhengig av utdanningen kan terapeuten bruke kognitive atferdsterapeutiske, humanistiske, systemiske, psykodynamiske eller andre kunnskapsbaserte tilnærminger, med enkeltpersoner, par, familier eller grupper.
Når bør du oppsøke en terapeut?
Det kan være lurt å oppsøke en terapeut når stress, angst, nedstemthet, sorg, problemer i forholdet, en vanskelig endring eller følgene av tidligere opplevelser begynner å tynge hverdagen din, eller når du rett og slett ønsker et rom for å forstå deg selv bedre. Hvis symptomene er alvorlige, du kan trenge medisiner eller det er tegn på en medisinsk årsak, bør du også involvere legen din eller en psykiater.
Slik velger du
Når du velger, sjekk autorisasjon og utdanning, hvilken tilnærming fagpersonen bruker, og om vedkommende har erfaring med det du trenger. Tenk også på praktiske forhold: språk, pris, sted eller økter på nett og tilgjengelighet. Relasjonen til fagpersonen betyr mye; hvis det ikke føles riktig etter noen økter, er det helt greit å bytte.
Ofte stilte spørsmål
Dekker det offentlige helsevesenet i Norge psykologhjelp?
Fastlegen din vurderer hvilken hjelp du trenger, og kan henvise deg til spesialisthelsetjenesten innen psykisk helsevern. Etter henvisning har du rett til å velge behandlingssted for planlagt behandling, og du kan sammenligne ventetider. I det offentlige betaler pasienten egenandel.
Hvordan sjekker jeg at en terapeut er autorisert i Norge?
Norwegian Directorate of Health (Helsedirektoratet): Psykolog er en beskyttet tittel, og det er ulovlig å bruke den uten autorisasjon eller lisens fra Helsedirektoratet. Søk opp personen i det offentlige Helsepersonellregisteret (HPR). Legg merke til om vedkommende har full autorisasjon eller en tidsbegrenset lisens.