Om familieterapi
Familieterapi jobber med flere familiemedlemmer sammen for å bedre kommunikasjonen, løse konflikter og støtte alle gjennom endringer som samlivsbrudd, sykdom eller ungdomstid.
Terapeut er det vanlige ordet for en fagperson som tilbyr samtaleterapi: avhengig av landet kan det være en psykolog, en psykoterapeut, en autorisert rådgiver, en par- og familieterapeut eller en klinisk sosionom. Profilene viser hver terapeuts faktiske tittel, utdanning og registrering.
Hjelp for psykisk helse i Norge
Det offentlige helsevesenet · Den offentlige helsetjenesten (fastlege og spesialisthelsetjenesten innen psykisk helsevern)
Fastlegen din vurderer hvilken hjelp du trenger, og kan henvise deg til spesialisthelsetjenesten innen psykisk helsevern. Etter henvisning har du rett til å velge behandlingssted for planlagt behandling, og du kan sammenligne ventetider. I det offentlige betaler pasienten egenandel. Mer informasjon
Slik sjekker du at en behandler er autorisert
- Norwegian Directorate of Health (Helsedirektoratet). Psykolog er en beskyttet tittel, og det er ulovlig å bruke den uten autorisasjon eller lisens fra Helsedirektoratet. Søk opp personen i det offentlige Helsepersonellregisteret (HPR). Legg merke til om vedkommende har full autorisasjon eller en tidsbegrenset lisens. Søk i det offisielle registeret
- Norwegian Directorate of Health (Helsedirektoratet). Leger autoriseres av Helsedirektoratet. Helsepersonellregisteret (HPR) viser også spesialistgodkjenninger, for eksempel i psykiatri. Søk i det offisielle registeret
Akutt hjelp i Norge
Hvis ditt eller andres liv er i fare, ring nødnummeret nå. Disse tjenestene kan hjelpe deg døgnet rundt:
- 113 · Ambulancia (medisinsk nødtelefon)
- 116 123 · Mental Helse Hjelpetelefonen
- 22 40 00 40 · Kirkens SOS
Informasjonen er gjennomgått i november 2026 · Kilder: helsenorge.no, helsedirektoratet.no, register.helsedirektoratet.no
Tegn du bør være oppmerksom på
Alle familier opplever spenninger. Familieterapi kan hjelpe når konfliktene er konstante eller svært intense, kommunikasjonen har brutt sammen, et barns vansker sliter på alle, familiemedlemmene føler seg fastlåst i de samme mønstrene, eller familien strever med å tilpasse seg en endring som et samlivsbrudd, en ny partner, sykdom, flytting til et nytt land, et tap eller at et barn flytter hjemmefra.
Dette hjelper: behandlinger og fagpersoner
Systemisk familieterapi ser på relasjoner og mønstre heller enn å legge skylden på én person. Tilnærminger med dokumentasjon omfatter strukturell og strategisk familieterapi, familiebasert behandling av spiseforstyrrelser hos ungdom, multisystemisk og funksjonell familieterapi ved atferdsvansker, og foreldreveiledning. Familieterapeuter, psykologer og sosionomer med systemisk utdanning leder vanligvis arbeidet, noen ganger sammen med individuell terapi.
Når du bør søke akutt hjelp
Hvis det er vold i hjemmet, et barn eller en voksen blir skadet, eller noen er redd for sin egen sikkerhet, kontakt det lokale nødnummeret eller spesialiserte beskyttelsestjenester. Sikkerheten kommer før familieterapi. Søk også akutt hjelp hvis noen i familien snakker om selvmord, har skadet seg selv alvorlig, eller står i fare for å skade andre.
Dette kan du gjøre i mellomtiden
Sett av rolige stunder til å snakke, og prøv å lytte for å forstå heller enn for å svare. Bli enige om noen få husregler sammen og hold dem konsekvent. Unngå å trekke barna inn i de voksnes konflikter. Gi rom for hyggelige felles øyeblikk, selv korte. Hvis spenningene blir høye, ta en pause før dere fortsetter diskusjonen. At hver enkelt tar vare på sin egen trivsel, hjelper også familien.
Hva gjør en terapeut?
En terapeut hjelper deg med å snakke om det som bekymrer deg, og med å finne praktiske måter å få det bedre og håndtere ting bedre på. I timene lytter terapeuten, stiller spørsmål, hjelper deg å legge merke til mønstre i tankene, følelsene og relasjonene dine og blir enig med deg om mål. Avhengig av utdanningen kan terapeuten bruke kognitive atferdsterapeutiske, humanistiske, systemiske, psykodynamiske eller andre kunnskapsbaserte tilnærminger, med enkeltpersoner, par, familier eller grupper.
Når bør du oppsøke en terapeut?
Det kan være lurt å oppsøke en terapeut når stress, angst, nedstemthet, sorg, problemer i forholdet, en vanskelig endring eller følgene av tidligere opplevelser begynner å tynge hverdagen din, eller når du rett og slett ønsker et rom for å forstå deg selv bedre. Hvis symptomene er alvorlige, du kan trenge medisiner eller det er tegn på en medisinsk årsak, bør du også involvere legen din eller en psykiater.
Slik velger du
Når du velger, sjekk autorisasjon og utdanning, hvilken tilnærming fagpersonen bruker, og om vedkommende har erfaring med det du trenger. Tenk også på praktiske forhold: språk, pris, sted eller økter på nett og tilgjengelighet. Relasjonen til fagpersonen betyr mye; hvis det ikke føles riktig etter noen økter, er det helt greit å bytte.
Ofte stilte spørsmål
Dekker det offentlige helsevesenet i Norge psykologhjelp?
Fastlegen din vurderer hvilken hjelp du trenger, og kan henvise deg til spesialisthelsetjenesten innen psykisk helsevern. Etter henvisning har du rett til å velge behandlingssted for planlagt behandling, og du kan sammenligne ventetider. I det offentlige betaler pasienten egenandel.
Hvordan sjekker jeg at en terapeut er autorisert i Norge?
Norwegian Directorate of Health (Helsedirektoratet): Psykolog er en beskyttet tittel, og det er ulovlig å bruke den uten autorisasjon eller lisens fra Helsedirektoratet. Søk opp personen i det offentlige Helsepersonellregisteret (HPR). Legg merke til om vedkommende har full autorisasjon eller en tidsbegrenset lisens.