Om mobbing
Mobbing på skolen eller på nett kan føre til angst, isolasjon, nedstemthet og skolevegring. Psykologisk støtte hjelper barnet eller ungdommen og familien, og fagpersoner kan samarbeide med skolen. Ved umiddelbar fare, involver skolen og om nødvendig myndighetene.
Terapeut er det vanlige ordet for en fagperson som tilbyr samtaleterapi: avhengig av landet kan det være en psykolog, en psykoterapeut, en autorisert rådgiver, en par- og familieterapeut eller en klinisk sosionom. Profilene viser hver terapeuts faktiske tittel, utdanning og registrering.
Hjelp for psykisk helse i Norge
Det offentlige helsevesenet · Den offentlige helsetjenesten (fastlege og spesialisthelsetjenesten innen psykisk helsevern)
Fastlegen din vurderer hvilken hjelp du trenger, og kan henvise deg til spesialisthelsetjenesten innen psykisk helsevern. Etter henvisning har du rett til å velge behandlingssted for planlagt behandling, og du kan sammenligne ventetider. I det offentlige betaler pasienten egenandel. Mer informasjon
Slik sjekker du at en behandler er autorisert
- Norwegian Directorate of Health (Helsedirektoratet). Psykolog er en beskyttet tittel, og det er ulovlig å bruke den uten autorisasjon eller lisens fra Helsedirektoratet. Søk opp personen i det offentlige Helsepersonellregisteret (HPR). Legg merke til om vedkommende har full autorisasjon eller en tidsbegrenset lisens. Søk i det offisielle registeret
- Norwegian Directorate of Health (Helsedirektoratet). Leger autoriseres av Helsedirektoratet. Helsepersonellregisteret (HPR) viser også spesialistgodkjenninger, for eksempel i psykiatri. Søk i det offisielle registeret
Akutt hjelp i Norge
Hvis ditt eller andres liv er i fare, ring nødnummeret nå. Disse tjenestene kan hjelpe deg døgnet rundt:
- 113 · Ambulancia (medisinsk nødtelefon)
- 116 123 · Mental Helse Hjelpetelefonen
- 22 40 00 40 · Kirkens SOS
Informasjonen er gjennomgått i november 2026 · Kilder: helsenorge.no, helsedirektoratet.no, register.helsedirektoratet.no
Tegn du bør være oppmerksom på
Mobbing er gjentatt, bevisst skade fra andre, enten fysisk, verbalt, gjennom sosial utestengelse eller på nett. Tegn hos et barn eller en ungdom kan være at de ikke vil gå på skolen, har uforklarlige skader eller ødelagte eiendeler, endret humør eller søvn, hodepine eller vondt i magen, dårligere karakterer, mister venner, eller blir urolige etter å ha brukt mobilen. Mange unge forteller det ikke til voksne med en gang.
Dette hjelper: behandlinger og fagpersoner
Effektive tiltak kombinerer innsats på skolen, med antimobbeprogrammer for hele skolen og tydelige rutiner, med følelsesmessig støtte til den unge. Psykologer, barne- og ungdomspsykologer og skolepsykologer kan hjelpe med angst, nedstemthet, selvfølelse og sosiale ferdigheter, ofte med kognitive atferdsrettede tilnærminger. Foreldreveiledning hjelper foreldre med å reagere rolig. Det kan også gis støtte til dem som mobber.
Når du bør søke akutt hjelp
Kontakt det lokale nødnummeret hvis et barn eller en ungdom har blitt alvorlig angrepet, blir truet med vold, eller uttrykker tanker om selvmord eller selvskading, noe som alltid skal tas på alvor. Søk også akutt hjelp ved seksuell trakassering, utpressing eller deling av intime bilder på nett, og ta vare på bevis som skjermbilder.
Dette kan du gjøre i mellomtiden
Lytt rolig, tro på den unge og si at det ikke er hens skyld. Unngå å konfrontere det andre barnet eller familien direkte; dokumenter heller hva som har skjedd og kontakt skolen for å bli enige om en plan. Hjelp den unge med å holde kontakten med venner og aktiviteter utenfor skolen. Gå gjennom personverninnstillingene sammen ved nettmobbing, og fortsett å følge opp jevnlig.
Hva gjør en terapeut?
En terapeut hjelper deg med å snakke om det som bekymrer deg, og med å finne praktiske måter å få det bedre og håndtere ting bedre på. I timene lytter terapeuten, stiller spørsmål, hjelper deg å legge merke til mønstre i tankene, følelsene og relasjonene dine og blir enig med deg om mål. Avhengig av utdanningen kan terapeuten bruke kognitive atferdsterapeutiske, humanistiske, systemiske, psykodynamiske eller andre kunnskapsbaserte tilnærminger, med enkeltpersoner, par, familier eller grupper.
Når bør du oppsøke en terapeut?
Det kan være lurt å oppsøke en terapeut når stress, angst, nedstemthet, sorg, problemer i forholdet, en vanskelig endring eller følgene av tidligere opplevelser begynner å tynge hverdagen din, eller når du rett og slett ønsker et rom for å forstå deg selv bedre. Hvis symptomene er alvorlige, du kan trenge medisiner eller det er tegn på en medisinsk årsak, bør du også involvere legen din eller en psykiater.
Slik velger du
Når du velger, sjekk autorisasjon og utdanning, hvilken tilnærming fagpersonen bruker, og om vedkommende har erfaring med det du trenger. Tenk også på praktiske forhold: språk, pris, sted eller økter på nett og tilgjengelighet. Relasjonen til fagpersonen betyr mye; hvis det ikke føles riktig etter noen økter, er det helt greit å bytte.
Ofte stilte spørsmål
Dekker det offentlige helsevesenet i Norge psykologhjelp?
Fastlegen din vurderer hvilken hjelp du trenger, og kan henvise deg til spesialisthelsetjenesten innen psykisk helsevern. Etter henvisning har du rett til å velge behandlingssted for planlagt behandling, og du kan sammenligne ventetider. I det offentlige betaler pasienten egenandel.
Hvordan sjekker jeg at en terapeut er autorisert i Norge?
Norwegian Directorate of Health (Helsedirektoratet): Psykolog er en beskyttet tittel, og det er ulovlig å bruke den uten autorisasjon eller lisens fra Helsedirektoratet. Søk opp personen i det offentlige Helsepersonellregisteret (HPR). Legg merke til om vedkommende har full autorisasjon eller en tidsbegrenset lisens.